La hjertet ligge igjen hjemme

Flyreisen til Genova er sponset av KLM / Jeg er ambassadør

“What you’ve done becomes the judge of what you’re going to do – especially in other people’s minds. When you’re traveling, you are what you are right there and then. People don’t have your past to hold against you. No yesterdays on the road.” – William Least Heat Moon

Her er jeg igjen. På den andre siden av en helt ubeskrivelig tur. Jeg føler meg fullstendig tom, som om ribbeina har blitt til et kratt og bak krattet hvor det pleide å banke er det bare stille. Jeg hater denne delen av å reise. Avreise og  hjemkomsten. Jeg gråt på hvert eneste fly da jeg reiste jorden rundt, fordi det gjorde så forbanna vondt å forlate menneskene jeg hadde klamret meg til de siste dagene, ukene, månedene, da jeg var alene i verden, mennesker som tok meg inn i varmen med verdens største smil og selvfølgelighet, og lot meg bli en del av livet deres på lånt tid. Når tiden er ute og jeg må dra videre kjennes det ut som om jeg reiser fra en bit av meg selv.

Så der er jeg nå. Reisehangover fra helvete, helt tom og full av følelser på en og samme tid. Jeg savner menneskene, stedet, stemningen, friheten, meg selv og den jeg er når jeg er der ute i verden på egenhånd. Jeg liker å være den i sitatet over. Den uten fortid, den som bare er akkurat her og nå.

Gårsdagen var en perfekt avslutning på en perfekt liten reise med noe veldig  «eat pray love» over seg. Andrea lagde salat til oss, vi delte en flaske hvitvin og sang Bruno Mars (og lite visste han om at jeg egentlig aldri synger foran folk) og så dro vi ut med vennene hans, tok først noen øl på Kitchen og resten av kvelden i en merkelig kjeller med badedyr, hestemaske, ballonger og neonlys, et sted kalt Little Italy.

Lille, fine Italia. Det var akkurat det jeg trengte, og ble akkurat som jeg håpet – bare mye, mye bedre. Jeg gleder meg til å vise dere mer av Genova og alle de små, nydelige byene langs kysten! Jeg må bare pleie hjertesorgen og slikke sårene mine først. Neste gang jeg reiser alene et sted skal jeg la hjertet mitt bli igjen hjemme. Jeg ORKER ikke mer av det her, med én bit av det liggende igjen i hver eneste by jeg setter føttene mine i.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *