M for mandag, møter, matsur, mørkt sinn og mye å gjøre, inkludert trening og godt er dét, for så fort jeg er ferdig med å svette, pese og banne rundt på tabata-timen er mørket forsvunnet og jeg er blid som en sol igjen og tenker at alt jeg har å gjøre denne våren – det ordner seg! Det vil si; det ordner jeg, for jeg blir supermann med pupper og innovertiss med en gang jeg har lagt fra meg matta og vektene, og alt er lett og null stress, og herregud, jeg MÅ begynne å trene oftere. Jeg trenger mer av den energien og tankegangen der.

Etter trening var jeg i et møte på Akershus festning, og la fra meg enda et ja – disse to bokstavene jeg ukritisk kaster rundt meg til alle som spør, men det er jo så himla gøy å bli spurt om så mye rart og kult hele tiden – at de vil ha MEG fordi jeg er den jeg er, skriver som jeg gjør, og jeg klappa meg selv på skuldra på vei ut av porten, for en gangs skyld. Og så klappa jeg meg selv på den andre óg, fordi jeg faktisk var i stand til å være stolt av meg selv et øyeblikk der. Jeg er altfor dårlig til å reflektere over hvorfor jeg blir spurt om ting, og glede meg over at noen henter inn akkurat meg til et oppdrag. De ville ha meg, i en verden fylt av så mange folk!

Vanligvis sier jeg ja ut høyt, som blir til et indre nei med det samme jeg går ut døra; neimen, Marieee, hvorfor sa du ja, du aner jo ikke hva du driver med, du er ikke flink nok, du kan ikke nok, du vet ikke nok, men i dag FIKK jeg nok og bare hey – jeg ble regelrett headhunta her??? Og det er råkult. Og det er lov å være stolt.

NÅ er jeg på overtid (klokka er over ni) så jeg skal klappe sammen sølveplet og lage meg middag og se på Stories of Norway med Ylvis-brødrene, mitt nye favorittprogram. HVOR tar de det fra?!

Prekæs!