Flybillettene til Cuba er sponset av KLM / Jeg er ambassadør for flyselskapet

Fortsettelse fra dette innlegget

Vi ble hentet tidlig om morgenen i Trinidad, av taxien som skulle ta oss tilbake til Havanna. Bilen var skrøpelig, med altfor lite bagasjerom, og inni satt det allerede to dansker + koffertene deres. Det ble et rent puslespill å skulle stable inn meg og Carina + to kofferter til, og det viste seg å være fysisk umulig, så det endte med at vi måtte sitte med min koffert i baksetet – trykket inn med vi tre menneskene som også skulle sitte der. Bagasjerommet gikk fremdeles ikke igjen, men det løste seg med et tau. Det skal de ha – de har alltid en løsning på Cuba, uansett hvor håpløst det ser ut!

Vinduene på bilen måtte holdes fast så de ikke falt ut når de ble åpnet eller lukket, og sveiva til vinduet i baksetet lå rett og slett i hanskerommet, haha. Kjøreturen tok fire timer og fem ulike sittemåter (jeg delte jo plass med kofferten min = null beinplass). Aldri vært så glad for å komme frem noensinne, faktisk.

Vi brukte resten av dagen på arts & craft-markedet for å handle flere suvenirer og gaver, og hvordan resten av dagen fortonet seg har jeg allerede fortalt dere i innlegget Intuisjon.

Hele neste dag gikk med til å booke om flybillettene så vi kunne komme oss hjem. Det var et helvete med en Internett-tilgang som kranglet konstant, men jeg fikk til slutt tak i telefonnummeret til kontaktpersonen min i KLM – sendte henne en sms og forklarte situasjonen. Hun svarte heldigvis etter en stund, og skulle sjekke mulighetene «first thing in the morning».

De neste timene ble bare et uutholdelig venterom, men vi bestemte oss for å gjøre det beste ut av det. Vi kom oss jo uansett ingen vei før dagen etter. Så vi dro på butikken og kjøpte noen øl, satt oss på takterrassen og snakket og oppsummerte turen. Plutselig ringte det på døra, Nina (hun som eier casaen vi bodde på) kom opp og sa det var til meg, vi kikket straks over kanten og der nede på gata stod Odell og en kamerat og ville ha oss med ut. Vi forklarte situasjonen til han óg, og sa at det passet dårlig. Overraskelsessosialisering passer generelt alltid dårlig for mitt introverte sinn, men denne gangen hadde vi faktisk en gyldig grunn også.

Men, så ombestemte vi oss. Det kunne jo vært greit å få tankene over på noe annet. Vi sendte melding til Odell, skiftet, dro til parken og endte med å bli med han og kameratene hans på den samme salsaklubben som vi var på den aller første kvelden vår i Havanna. Ringen ble sluttet!

Vi hygget oss etter beste evne, danset med hver vår og kastet oss i en taxi hjem etter et par timer. Og i løpet av natten kom beskjeden fra engelen i KLM. Hun hadde funnet et tidligere fly til oss allerede dagen etter. Så da begynte den lange hjemreisen – et par døgn etter at hodet mitt allerede hadde forlatt Cuba, og flere døgn før vi egentlig skulle hjem.

Cuba, du Cuba. Jeg er glad vi rakk å bli kjent – takk for et nydelig eventyr!

Ps. Jeg var uendelig heldig med at dette var en KLM-tur, og at samarbeidspartneren min bare kunne trekke i noen tråder og få oss kjapt hjem. I andre tilfeller ville dette ha blitt grisedyrt. Sørg alltid for å ha reiseforsikringen i orden, jeg sier det ikke bare fordi jeg har en yrkesskade (jobber i forsikringsbransjen). Jeg sier det fordi livet kan skje, og du har ikke alltid råd til det. Økonomi burde ikke være en bekymring i tillegg til alt annet i sånne situasjoner. Reiseforsikringen dekker deg hvis noen nære og kjære blir alvorlig syk – aldri reis uten!