53 år eldre – 53 ganger så sprek

I går tok Juan og dattera meg med ut på tur, på nordsiden av øya. De plukket meg opp på hotellet, og Juan insisterte på å kjøre til dit vi skulle gå fra – til datterens store fortvilelse. Å sitte på med de to er en attraksjon i seg selv, haha. Han durer i vei, hun kjefter, han hysjer – og jeg ler, og så ler de óg, før refrenget går om igjen. «Slow down, dad! Dad, slow down!» «SHHUSH!». Den familien er fantastisk

Turen startet et stykke utenfor Tanguisson beach – som dere ser på disse bildene. For. En. Plass. Jeg kan ikke huske å ha sett noe så vakkert noengang; ingen mennesker, ingen søppel, ingenting – bare storslått natur og oss tre. Og Scubi – den firbeinte  turkameraten til Juan – som drikker vann fra vannflaske. 

Etter den første stranda måtte vi gjennom litt jungel for å komme til den neste. Der stoppet Juan opp for å lage noe ut av palmer igjen – akkurat som hatten han lagde til meg sist. Denne gangen tryllet han frem en fugl – som jeg klarte å glemme der vi tok en pust i bakken (:'(((), men han dro med seg en palme hjem óg, så jeg har bestilt en ny. Jeg trenger den fuglen! 

Han fortsatte fortellingene sine fra krigen der vi gikk, fra da japanerne gjemte seg i jungelen rundt oss, han viste meg et tre man kan lage slitesterk tau ut av (han skulle gi meg 1000 kroner hvis jeg klarte å ryke det – det gikk ikke…), og noen militære nærkamp-triks med stokken sin. 

Dattera og jeg gikk også og kikket på skjell – det var lavvann, så mange av skjellene var som servert fra havets bunn – fortsatt med levende vesner inni seg. Etter cirka en halvtime med beundring og plukking av både det ene og andre sa hun «oh, by the way – don’t pick up the shells that look like a cone – if there’s animals inside, they might kill you». 

Jeg bråstoppet, så på henne og bare WHAT?! 

«Yeah, once there was a guy that held up two like this (en i hver hånd på hver side av hodet), he wanted to have a picture with the shells, and the animals attacked him and he died. I just thought you should know».

……

«Well, thank you?! That’s…. that’s very useful information».

HAHA! 

Her er vi på slutten av turen, som tok tilsammen 2-3 timer og tre nydelige strender + jungel uten fugler (slangene har spist dem), en død slange og en diger edderkopp. Jeg holdt på å dø av varme og tørste et par ganger der ute, og 80-åringen fløy av sted som om alderen vår var byttet om på. Jeg spurte han forresten om hva hemmeligheten var. 

«No smoking, and barely no alcohol for the last 20 years. Maximum 2-3 glasses of wine whenever I drink». 

Betyr det at jeg ikke trenger å roe ned på vinflaskene før jeg bikker 60? Neida (Joda). 

Etter turen skulle de hente Priscilla på flyplassen, kona til Juan – som jeg også hilste på sist jeg var her. Hun som lærte meg «pay it forward». Gleder meg til å se henne igjen! Jeg føler liksom jeg har en egen reservefamilie her, på andre siden av jorda. 

1 kommentar

  1. Solfrid

    <3
    Det ser heilt fantastisk ut. Og med den(/dei) guiden(e), høyres det jo endå meir fantastisk ut!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *