Flyreisen til Tokyo er sponset av KLM / jeg er ambassadør for flyselskapet
Kon ni chi wa! (Hallo!) Ny dag, nye regnværskrøller og gjennomvåte sko. Det er visst regntid og tyfonsesong i Tokyo på denne tiden av året, hadde jeg bare løftet en halv lillefinger for å gjøre litt research før jeg dro, hadde jeg sikkert hatt en tynn regnjakke å stille opp med mot alle dråpene her, men sånt gjør jo ikke jeg. Bare bestill og reis, Marie. Bestill og reis.
Koser meg læll, hotellet leier ut paraplyer gratis og greier. I dag gikk turen til Shinjuku-området, Tokyo er jo så svær så jeg har investert i et reisekort på undergrunnsbanen og drar hit og dit og overalt. Metroen er superenkel å forstå, og helt nødvendig for å komme seg rundt. Kortet heter Suica – kjøpes fra automat på en av stasjonene. Jeg fylte på 2000 yen (ca 150 kr) og det ser ut til å holde lenge – en tur koster 130-200 (10-15 kr). 500 yen får jeg dessuten tilbake når jeg returnerer kortet etter bruk.
I Shinjuku ruslet jeg rundt i Shinjuku Chuo Park (hvor det er forbudt å gå samtidig som man bruker smarttelefon) – til lyden av elleville sirisser, det var altså så høyt og skingrende at jeg ikke orket å gå der særlig lenge, stakk innom et tempel og forsvant ut i gatene igjen – for å finne shoppingområdet.
Det var ikke så fryktelig vanskelig. Digre kjøpesentre, blinkende reklameskilt, prisklasser fra Zara til Gucci, jeg tror de fleste finner noe der – enten de vil ha ræl eller gull. Selv fant jeg en bukse, en fotlenke og et par sko til ingenting – selv om det var Nike er det tross alt Japan, og ikke Norge.
Tips til shopping i utlandet: bruk valutakalkulatoren i bank-appen din. Den fungerer også når telefonen er offline, bare husk å oppdatere kursen før du går fra hotellet.
Shopping her er forresten helt nydelig. Japanerne er SÅ himla forsiktige med deg, smiler og bukker og gjør overdrevne bevegelser når de skal vise deg at de legger tingen din FORSIKTIG ned i en pose, dobbeltsjekker sikkert fire ganger om alt er i orden – spør til og med om det er OK at de tar opp seddelen du akkurat la på disken for å betale kjøpet. Skikkelig «unnskyld at jeg lever»-opptreden, jeg føler meg som en gudinne der jeg står, så bra behandler de deg, og tror dere det funker eller, jeg VIL jo shoppe, bare for å oppleve den omstendelige vennligheten deres, og ikke fordi jeg faktisk trenger eller har lyst på noe.
Nå er det straks midnatt igjen, allerede. I morgen er det meldt litt bedre vær, så jeg krysser fingrene for en tur opp i et av tårna!
PS. Husk å følge meg på Snapchat (superbrud) og Instagram (@supermarie), jeg oppdaterer jevnlig der også.
Om du tar turen til Tokyo Sky Tree er det lurt å ta med pass slik at du kan ta snikekøen for utenlandske turister opp!
Hei!
Altså, jeg pleier egentlig å la folk skrive og snakke som de vil, uten å henge meg opp i detaljer. Men siden jeg oppfatter deg som en medsammensvoren språkentusiast: Leier man ut hvis det er gratis? Blir det ikke bare å låne bort da?
Kos deg på tur! Spennende å følge med deg.
Hei Marie! Har ikke fått lest innleggene dine fra Japan før nå, men det er så gøy og spennende. Jeg har aldri vært i Asia, så for meg virker det så UTROLIG annerledes, men det er jo sjarmen også selvfølgelig. Kjempekult å følge deg på reise, både her på bloggen, Insta og snap!
Morsomt at du skriver om japanernes vennlighet og «unnskyld at jeg lever»-oppførsel. I går var vi på markedet ikke så langt fra her vi bor i Sâo Paulo og handlet grønnsaker hos den samme japanske familien som vi alltid handler hos. De er akkurat sånn som du beskriver og hver uke når vi kommer tilbake for å handle hos dem og skryter av dem så blir de så flaue at til og med JEG har lyst til å synke i jorda! Hahaha, det er helt utrolig. Sâo Paulo har den største gruppen japanere i verden utenfor Japan, så det er ganske mange av dem her og jeg begynner å bli bittelitt vant til hvordan de er, men det er annerledes altså…
Ha en fin reise videre og lykke til med talen i Juans 80-årslag!