Ingen han

2011

Når ble hjertet en stafettpinne for menn som får det til å kile i magen? Jeg har flyttet kjærligheten min fra gutt til gutt helt siden jeg var skolejente. De roter det alltid til bak ribbeina, frikeløper sin vei og jeg sprinter etter. De løper til jeg ikke klarer å holde følge lenger, til jeg går skikkelig på trynet og så kaster de pinnen videre før de blir borte. Og jeg rekker så vidt å stable meg på beina igjen, før jeg må samle sammen hjertebitene og starte på et neste maraton. Og ingen står med vannflaske og heier underveis, det her må du klare alene.

Hvorfor er det sånn? man like noen hele tiden, tenke på noen hvert sekund og være sommerfuglenes lune hjem, uten pauser, hele livet? Får aldri hjertet fri? Får tankene noen gang hvile? Tenk å en dag kunne ligge på ryggen i gresset, sammenligne skyene med dyr og smile – uten at noen er involvert i det smilet. Tenk å kunne le og være lykkelig, helt uavhengig om han gir deg oppmerksomhet eller ikke. Kommer den dagen hvor du kan høre gjennom spillelistene på Spotify uten å automatisk lete etter setninger som beskriver hvordan du har det akkurat nå, uten han? Kommer den dagen hvor det ikke ER en «han»?

2017

Den gjør det. Den gjør faktisk det. Du må bare tørre å gripe den dagen når den kommer, og senke blikket. Slutte å lete, nyte friheten og tenke at det er forbanna deilig å bare ha seg selv å bekymre seg for òg. Hva du skal gjøre den dagen, hvor du skal dra, hvem du skal være med, ingens business. Etter ti år med stafett var det endelig din tur. Ferdig med å jakte, ferdig med å kjempe for å vinne noens hjerte, for hvis det var ditt i utgangspunktet ville det aldri vært en kamp der for deg å kjempe. Kampen er slutt og leteaksjonen er over.

Og så sies det at når du først slutter å lete, det er da han dukker opp. Så var han kanskje ikke så vanskelig å finne allikevel.

11 kommentarer

  1. Dette innlegget husker jeg SÅ godt og jeg har hatt det sånn selv så lenge jeg kan huske. Hver gang det kommer en ny en så tenker jeg på dette innlegget. Nå har det vært stille i fjøset en stund, og jeg elsker det

    1. supermarie

      Fantastisk deilig når pinnen går i bakken og du slipper å løpe mer <3

  2. Fint skrevet, Marie!

    1. supermarie

      Takk! <3

  3. Fin tekst <3

  4. FY FELA for er et fantastisk innlegg dette var <3 2011-avsnittet var som tatt ut av hodet mitt, _nøyaktig_ slik jeg har det hele tiden

  5. Så jævlig poetisk og fint ♥︎

  6. Jeg har vært en (håpløs) romantiker så lenge jeg kan huske, altså siden barnehagen, det har alltid vært en «han», så rart. Og så mange idioter som har gått glipp av det beste de noen gang kunne hatt, min løv haha. Nå har jeg en «han» da, men digger dette så innmari!

  7. Fint skrevet <3 Hos meg har det ikke vært noen "han" på utrolig lenge, så det har jeg faktisk savnet, haha!

  8. Nettopp! Du skriver så bra!
    Vi trenger ingen andre enn oss selv <3

  9. Camilla

    Takk for dette innlegget. Kan ikke huske 2011-delen, men var fint å lese begge delene etter hverandre. Selv har jeg vel vært en dagdrømmer når det kommer til romanse siden jeg begynte å interessere meg for sånt, men samtdig tenker jeg mye på hvorfor samfunnet er bygd opp så man tror man må ha noen. Man har jo biologi og alt det der, men in the end har man bare seg selv.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *