Hjertet er en knyttneve

Det er rart å våkne på en tirsdag og så våkner du på en onsdag og i løpet av de timene i mellom har du dyttet det mennesket som kjente deg best her i verden bort, og du står igjen alene og lurte på om det ikke gikk litt fort. Og så blir onsdagen til fem nye, og tårene tørker og hjertet slår fremdeles, men den muskelen på størrelse med en knyttneve er ikke vant til å ikke spille knokepoker med noen, og du kjenner en rastløshet etter å ha noen å elske. Du får et høyresveip og sveiper til høyre selv, og dere sier hei og hjertet hopper og ber om en ny runde knokepoker, men dagen etter kommer et nytt sveip til høyre, og enda et og enda et, og hjertet blir forvirra for knyttneven løser seg opp og blir til en hånd som strekker seg etter alle samtidig, og du må bare lukke igjen ribbeina som stod på vidt gap og slette appen og puste med magen og tenke slapp av. Du har deg selv, nå, du trenger ikke på død og liv alltid å ha noen å elske, når du kan elske deg selv.

Og så elsker du deg selv og lurer på om noen andre noengang kommer til å gjøre det samme, mens det du egentlig lurer på er det motsatte, om du noen gang blir i stand til å elske igjen, eller om du brukte opp alt på det ene kortet som kanskje gikk litt fort.

Men så har du jo nok nye til å spille toogfemti-plukk-opp, hvis du bare sveiper nok til høyre.

9 kommentarer

  1. kristina

    <3 <3

  2. Omg <3 <3 Vakkert!

  3. Camilla

    Hjelpes, og så var det nettopp mellom tirsdag og onsdag at jeg dyttet han bort. Marie, har du vært i hodet mitt?

  4. Bladde i arkivet ditt i natt for å lese tekstene dine om kjærlighet, det hjalp<3

  5. Therese

    Ordmagi! <3

  6. Takk <3

  7. Herlighet, så flott du uttrykker det! Knyttneve og knokepoker. Genialt.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *