1,5 time søvn

Jeg har vært på oppdrag igjen! Noe av det beste jeg vet med å være presseoffiser i Heimevernet er at jeg får være flue på stridsvesten i så mange forskjellige situasjoner. I går eller i dag eller jeg vet ikke, begge deler (litt forvirra, sov ikke noe særlig i natt, haha) ble jeg med på deler av opptaket til innsatsstyrke Polar Bear VI for å dokumentere, og det var helt nydelig. I fire-fem tiden i dag tidlig ruslet jeg ydmyk rundt i den samme skogen som innsatsstyrkens forgjengere gjorde under andre verdenskrig. Jeg skal ikke skrive for mye om dèt, må spare ordene mine til artikkelen jeg skal levere, men det føltes så stort. Vi gjorde noe lignende i førstegangstjenesten, da vi gikk deler av samme rute som de gjorde under tungtvannsaksjonen ved Rjukan (anbefaler dere å se serien som handler om aksjonen hvis dere ikke allerede har gjort det, den ligger gratis ute på NRK), og jeg elsker at Forsvaret fletter inn historien på den måten, i nåtid. Den er så viktig å ta vare på, særlig nå når tidsvitnene forsvinner – èn etter èn. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg syns i hvert fall at en så lang marsj gir mer mening og blir mer betydningsfull når vi går i historiens fotspor. Klarte de – klarer vi. Det gjør liksom gnagsårene, hatet og kulden mer verdt det (vi gikk tungtvannsruta i cirka tusen minus). Det betyr noe.

Jøss, halv elleve. Kommer ikke over at jeg fortsatt er våken. I natt må jeg la skog være skog, og historie fortid, for i morgen må jeg skrive videre på eksamen. Vi skrives plutselig igjen!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *