Det har ikke vært stille siden august

Hey superhær! Tre kvarter til jeg logger av igjen, ville bare innom og si hey.

I dag innfører jeg wifi-stopp klokka ni hver kveld igjen. Sjelen min trenger det. Kroppen òg. Helt ærlig har det ikke vært stille rundt meg siden august og mine første skritt ut i singellivet etter ti år i et og annet forhold. Og jeg overdriver ikke.

Les også: Generasjon avhengig

Radioen er det første jeg skrur på når jeg står opp, hver eneste dag klokken seks. Så går jeg over til musikk på toget. Så en åttetimers dag i åpent kontorlandskap med all støy dèt innebærer. Hjem igjen med podcast eller musikk på øret, både mens jeg går i gatene – og når jeg sitter på toget. Fritiden omringet av venner, fart og liv, eller radio, TV, podcast eller musikk, Snapchat og scrolling – time etter time. Selv når jeg dusjer. Og når jeg legger meg. Podcast er det siste jeg hører på før jeg sovner. Jeg setter på en pod som varer en times tid, og så sovner jeg til noens stemme og en eller annen fortelling eller samtale hver bidige kveld. Nå må jeg gi meg. Jeg må tørre å ha det lydløst rundt meg igjen, og gjenforenes med stillheten jeg pleide å elske, men som jeg har holdt på en god armlengdes avstand helt siden livet mitt forandret seg fra det ene til det andre, èn hjertesmerte avløst av en annen.

Det går bra, det er ikke det. Hjertet begynte å slå igjen for lenge siden, og pappa er så bra han kan være. Men jeg føler meg selvforskyldt overdøvet til enhver tid, og jeg trenger å høre mine egne tanker igjen. Kjenne på det å være helt alene i verden, som jeg muligens har prøvd å overdøve siden august og med en ny desperasjon i desember. Så fra og med i kveld? Null internett mellom 21:00-06:00. Jeg både gleder meg og gruer meg.

I dag har jeg vært på middag med mamma, og på besøk hos pappa. Jeg så at han smilte. Det er et mye bedre plaster på sjela enn noen podcast i hele verden noensinne kommer til å bli.

7 kommentarer

  1. Å, kjenner meg veldig igjen i dette. Du skriver utrolig fine tekster <3

  2. Så fint Marie ❤️ Det blir bra! Sikkert bare en vanesak men ikke lett.

  3. Godt skrevet Stillheten trengs absolutt innimellom hverdagene som er fylt med inntrykk og aktiviteter fra morgen til kveld

  4. Åh, for en fin idé. I en lang periode har jeg syntes at det er så skummelt og vanskelig å være alene i sine egne tanker (når hjernen ikke er distrahert er det visst plass til så mange negative og fæle tanker), og jeg merker at jeg bruker internett som et evig gjemmested fra meg selv. Men det kan virkelig ikke være sånn for alltid. Tusen takk for påminnelsen! (Og du skriver så himla bra og jeg har fulgt deg lenge og liker deg så godt, så også: takk for bloggen din og i det hele tatt)

  5. Shit, nå begynte jeg nesten å grine. Så bra skrevet – jeg kjenner meg alt for godt igjen.. I det siste har jeg lagt merke til at jeg ikke vil klappe igjen macen å legge meg for å sove, selv om jeg er trøtt og skal opp tidlig. Men nå innser jeg det jo. Jeg unngår stillheten. Mine egne tanker. Hjertesmerten.

    Det har ikke skjedd noe kjipt i de siste månedene, så jeg tenkte ikke på at det kan være derfor. Alt går endelig bedre igjen, etter en lang lang tid med det ene etter det andre. Men alle sorgene og skuffelsene fra det site året sitter vel igjen enda. Ubearbeidet. På grunn av all støyen. Takk for at du skriver så fint og åpner øynene mine! Forhåpentligvis åpner jeg hjertet mitt og stenger internettet på kveldene snart selv <3

  6. P!nk hadde faktisk et sabla bra sitat om akkurat det her: «The quiet scares me cause it screams the truth.» Kanskje det ligger noe i det. Kjenner meg i alle fall igjen i det du skriver.

  7. Kjenne meg så igjen i detta. Fytti så bra du skrive Marie!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *