Etterlysning: troen på meg selv

Hey! Jeg lever! Så vidt, men jeg lever. Sjongleringen min med alt jeg hadde å gjøre og tenke på gikk ikke så bra, og bloggen ble den ballen jeg mista i gulvet. Plukket den opp igjen nå, så her er vi!

I dag hadde jeg det o’ store foredraget som jeg har brukt uker på å psyke meg opp til. Og etter det var ferdig svevde jeg på en sky av mestringsfølelse og adrenalin, helt til skyen gikk i oppløsning og nå er jeg helt ferdig her jeg ligger som et vrak på gulvet, haha. Det tar på å være der ute – utenfor komfortsonen sin, men det er definitvt verdt det. Tilbakemeldingene jeg fikk i dag var så gode at jeg nesten vurderer å tro på dem, for det er jo dèt jeg sliter med – å finne troen på at jeg faktisk har noe å formidle. Har heldigvis noen engler (dere <3) på Snapchat som hjelper meg med å innse det, sammen med en heiagjeng av venner og familie og kollegaer, så en dag snart håper jeg at jeg kan være så trygg på meg selv at jeg aldri gruer meg til et foredrag igjen! Jeg gruer meg jo egentlig aldri heller, i den forstand, jeg gleder meg innerst inne – men prestasjonsangst og nerver forstyrrer den gleden så innmari(e) mye at jeg sliter med å få tak i den. Øvelse gjør mester – og i mars har jeg to presentasjoner til. Nekter å gi meg, uansett hvor mye stemmen skjelver og svetten renner der jeg står, haha.

Jeg rakk å besøke ei venninne fra førstegangstjenesten i kveld òg, over et år siden sist, og i morgen har jeg tatt meg fri for å reise til Bergen på spa/hotell/restaurant for helgen – også kalt Linda. Det blir deilig med et avbrekk – selv om jeg egentlig ikke har tid, for oppi alt krever studiene sitt òg. Men det skal jeg ikke tenke på før søndag. Jeg er ferdig med å prestere for denne uken.

Tenkte forresten å skrive et eget innlegg om hva jeg har lært av presentasjonsteknikk – både fra kurset jeg var på i forbindelse med studiene, og fra boken til Bertrand Larsen! Skjønte at flere av dere var gira på dèt. Så det kommer, en vakker dag om ikke så lenge. Har dere andre ønskeinnlegg må dere bare legge igjen det òg, i kommentarfeltet. NÅ skal jeg dusje og sove i hundre år. Vi skrives plutselig!

5 kommentarer

  1. Klart du blir sliten, du har pushet deg hardt. Vær stolt! Og si i fra om du har tid til en kaffe i Bergen 🙂

  2. Så flink du er! Bra jobba 😀 Det er en påkjenning å gå gjennom noe slik som man har gruet seg til, men også en mestringsfølelse verdt alt i verden.

  3. Du er dyktig! Håper du kan puste ut og kose deg skikkelig i helga!

  4. Hei! Oppdaget bloggen din nå nettopp i et forsøk på å finne noen som har stått i sånn cirka lik posisjon som jeg gjør akkurat nå. Jeg er nemlig blitt kalt inn til sesjon del 2 om drøye en måned, og er ganske usikker på hva jeg vil gjøre om jeg blir erklært tjenestedyktig. Jeg har tenkt en del på saniteten, og slik jeg forsto det var det der du tjenestegjorde? Tilhører du luftforsvaret eller hæren, og vet du om det er stor forskjell på sanitetssoldat i luftforsvaret og soldat i sanitetsbalaljonen?
    I tillegg lurer jeg på dette med syn- er det strenge krav? Jeg er ganske langsynt, og er avhengig av briller eller linser i hverdagen. Tror du dette vil gjøre det vanskelig for meg å komme inn?
    På forhånd; takk for svar 🙂
    Kan forresten legge til at jeg veldig gjerne vil inn i Forsvaret, om det ikke kom godt fram i resten av kommentaren 🙂

    1. supermarie

      Hei! Så gøy! Jeg var ikke i saniteten, så det vet jeg dessverre ikke. Jeg var på Rygge, tjenestegjorde som grafisk designer og rekrutteringsassistent 🙂 Husker ikke synskravet – begynner å bli noen år siden jeg var på sesjon (jeg var der før det kom ny ordning – før den ble todelt), men det sier de nok fra på del 2?! Evt kan du ringe Forsvaret og høre 🙂 noen tjenester krever perfekt syn, men ikke alle! Jeg elsket tiden i Forsvaret – så håper du kommer inn og at du får en like fantastisk tjeneste som jeg hadde!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *