Salsakurs, marked og melk til en månedslønn

Flyreisen til Cuba er sponset av KLM / Jeg er ambassadør

Utdrag fra reisedagboken min fra Havanna

30. desember 2016

I dag bråvåknet vi mer eller mindre (les: mindre) klare for en salsatime hos Miley – ei venninne av Nina (hun som driver Casa Nini, hvor vi bor mens vi er i Havanna) som har 2 x mastergrad i dans, og som Nina sa var en god idè da vi var ute på livet i går. Alt er lurt etter x antall rom og cola. I dag kjentes det ikke helt sånn ut – både Carina og jeg hater å danse og er stive som nordmenn flest, men vi kom oss opp og ut og var på døra hennes klokka 10.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dba4

Så da stod vi der, da. Miley lærte oss noen grunnleggende trinn og et par vendinger, og satt sammen alt til ei litta dans. Det var artig, det, altså, hun var bare litt i strengeste laget – på et tidspunkt holdt jeg på å klikke fordi hun forklarte alt så vanskelig og jeg ER ikke skapt for å danse, haha, men vi klarte å få inn bevegelsene i kroppen til slutt, og da gikk det av seg selv. Etter halvannen time med danseglede/pining (alt ettersom) slapp vi fri igjen for 10 CUC (cirka 100 NOK), og vi ruslet tilbake til Casa Nini for frokost. Mileys dansestudio ligger bare to dører bortenfor casaen – og hun organiserer gjerne en time eller ti for deg hvis det skulle friste when in Cuba!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dba6

Frokost-utsikten, forresten:

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dba7

Etter vi hadde spist forsvant vi ut i en amerikaner (sjukt stas med disse bilene!), bort til Feria Artesanal Nave San Josè nede ved havna – en diger lagerbygning med arts and crafts.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dba9UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbae UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbbaUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbc1

Jeg elsker markeder, selv om jeg sjeldent finner noe å kjøpe. Selgerne er ganske masete òg, kan noen lære dem at «special prize for you» ikke fungerer? Eller – det må jo åpenbart fungere, ettersom de fortsatt kjører den praksisen på markeder verden over, men på MEG har det bare motsatt effekt. Endte uansett opp med å kjøpe et lite bilde til mamma, og en skinnbok til meg selv som jeg fikk gravert inn navnet mitt på med brennepenn.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbcaUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbce

Carina trengte flere kontanter etterhvert, så vi ruslet innover mot Plaza Vieja (ikke at vi visste det før vi plutselig var der, heh) og fant nye gater og nye fotomotiv.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbcfUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbd9UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbdc

Og HER kommer mitt all-time-favorite-bilde fra hele turen. DET SKAL SÅ SJUKT HENGE PÅ VEGGEN MIN, se da!!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbe2

HVOR kul? Han satt oppstilt med sigaren sin og tok 1 CUC (cirka 10 kroner) per bilde, Nina fortalte oss senere at noen av de rikeste menneskene i Havanna er nettopp disse fotomodellene som livnærer seg på å se kule ut. Fantastisk, hæ?

Vi satt oss ned på Plaza Nueva og spiste et mellommåltid og is (verdens beste is – spis den!), før vi ruslet tilbake til markedet.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbe8UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbecUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbf0UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbf1UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbf6UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbf8UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbfaUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbfdUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc00UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc0c

Dette bildet illustrerer hvordan det er å gå i gatene i Havanna. Mannfolk og gutter som snur seg overalt, og gjerne plystrer og roper noe til deg òg. De gjør sjeldent noe mer enn det, så det er bare å gå bestemt videre og overse dem, med mindre du vil svare, da. Det ville aldri jeg.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc1cUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc03UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc10

Havanna-modell nummer to; dama med katt!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc14UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc18

På vei hjem igjen stoppet vi innom en butikk for å kjøpe vann, hvor vi ble møtt av ei dame som spurte om vi kunne hjelpe henne med å kjøpe melk til de tre barna hennes (veldig mange kvinner i Havanna har tilsynelatende tre-fem barn å mette). Jeg er alltid superskeptisk og paranoid når jeg er ute og reiser, dette møtet var intet unntak, så jeg ristet avvisende på hodet. Det viste seg å ikke være så dumt – for når hun først fikk en lillefinger (melk), ville hun ha hele armen; hun kommuniserte på spansk til kassadama som plukket frem varene til henne, og plutselig var det ikke bare melk – men en full bærepose, og prisen var i hvert fall ikke «bare melk» – den ble over 300 NOK (som er mer enn en månedslønn på Cuba). Har en råd til å hjelpe – hvorfor ikke, men ellers? Vær obs på at en liten melk fort kan bli en hel lokal månedslønn på kortet ditt. Cuba er fattig og de som bor der vil forståelig nok forsøke å utnytte enhver mulighet til å få hjelp med økonomien sin.

/ dagbok slutt

Neste side i dagboken handler om den lokale gutten vi ble kjent med der nede, og som tok oss med ut på eventyr på kvelden!

8 kommentarer

  1. I agree with you. Veldig kult bilde Forstår koffår du vil ha det på veggen ass! Wow!

  2. Elsker bildet!
    Da jeg var på Cuba møtte jeg også ei med tre barn å mette og som manglet melk – det var siste dagen min så hun fikk resten av pengene jeg hadde tatt ut minus pengene til drosja til flyplassen.. Det var «bare» rundt 150 kroner, tenkte jeg. Sykt at det er en halv månedslønn der borte!

  3. Mange fine bilder, og det bildet som du sier er din favoritt er jo helt AMAZING!

  4. Enig, det bildet fortjener en plass på veggen 😀 også er det artig med vannmerke-jakt igjen 😉

    1. supermarie

      Haha! Elsker at det har blitt en greie ✨

  5. Fy flate for noen kule bilder. Han mannen og crazy catlady <3

  6. Åh, innleggene dine fra Cuba er så …levende! Jeg elsker alle fargene og bilene – er supersvak for gamle amerikanske flak! Han «fotomodellen» var for øvrig helt rå, og jeg skriver meg den isen bak øret, hoho!

  7. Story og bilder – Smashing! Syntes Che så litt i sureste laget ut, men det kunne du sikkert ikke gjort noe med 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *