Mennesker jeg aldri kommer til å glemme

På de mange reisene mine rundt om i verden har jeg møtt utrolig mange spennende mennesker. Noen av de har festet seg for livet, og jeg kommer aldri til å glemme

DONOVAN
Min aller første couchsurfing-host! Han stod på flyplassen da jeg landet i mitt første land utenfor Europa – Sør-Afrika – med et ark med «Marie» og en stor bart på (han hadde gjort research på meg og funnet bloggen min, haha). Det var en nydelig start på et nydelig eventyr; verdensreisa. Han viste seg også å være en utrolig klok og interessant fyr, med mange sterke meninger som jeg lærte en haug av. Vi er fremdeles venner på Facebook.

SIMON
Mannen som eide Kwantu Game Reserve i Port Elizabeth i Sør-Afrika, da jeg jobbet som frivillig der i en ukes tid. Jeg kommer aldri til å glemme bush walken han tok oss med på gjennom det ville Afrika, han sa en setning som i det øyeblikket jeg hørte den ble risset inn i hodeskollen min: «Take nothing but pictures, leave nothing but footprints». Siden da har jeg aldri tatt eller etterlatt meg noe fra naturen. Han hatet mennesker (sikkert derfor jeg likte han så godt), sa veldig lite – men det lille han sa var store ord, og lærte meg ting som at menneskenes første mascara bestod i leire, og at mennesker er den eneste arten som skammer seg over egen lukt.

ZUKI
Enda en Sør-Afrikaner, som jeg bodde hos i to-tre uker i Cape Town. Jeg rakk å etablere et eget liv på den tiden, med min egne (eventuelt hans) vennekrets, mitt eget (eventuelt hans) hjem og vi satt ofte og drakk rødvin om kveldene, hørte på Sia og snakket om livet. Han (og Don) var to av grunnene til at jeg gråt da jeg forlot Sør-Afrika for å reise videre til India. Vi har snakket litt i ettertid, men ikke så mye.

bilde-111

NOREEN
Ei dame jeg havnet ved siden av på flyet fra Miami til Trinidad & Tobago, etter at en far spurte meg om vi kunne bytte sete. Hun hadde vært i Miami for å få behandling mot kreften sin, og reddet så og si skinnet mitt der jeg var på vei til et vilt fremmed land – uten en eneste plan, jeg visste ikke engang hvor jeg skulle bo. Hun fortalte meg at Trinidad ikke er et land ei blond jente reiser alene, og sørget for å få meg trygt innlosjert på Marlton-hotell – mannen hennes hentet henne på flyplassen, og jeg fikk sitte på. Les hele historien her.

UKJENT DAME I TRINIDAD
Denne hverdagsengelen reddet meg fra mitt sikre ran i en township (veldig fattig område) i Trinidad. Jeg ruslet rundt med nesa i Google maps for å finne en eller annen anbefaling fra et magasin jeg hadde lest. Plutselig kjente jeg en hånd på skuldra, snudde meg og der stod en vennlig dame som lurte på hvor jeg var på vei, og spurte pent om jeg ikke kunne snu – for nå var jeg i ferd med å forville meg inn i et skummelt område, sa hun. «Gå heller den veien», sa hun og pekte, «Der er det politi og flere turister». Det er det vakreste ukjente mennesket jeg har truffet noengang.

Les også: To andre tilfeldigheter jeg traff i Trinidad & Tobago

PETER
I Surinam bodde jeg hos en diplomat som het Peter. Han var superhyggelig, og lærte meg å tenke annerledes. Jeg begynte å fortelle han om hvor heldig jeg hadde vært på verdensreisa, med all flaks og alle tilfeldigheter, og han avviste det med et kontant «nei». Du er ikke heldig, sa han. Du har selv valgt å reise jorda rundt, og på grunn av det valget traff du de menneskene og opplevde det du har opplevd. Han var med andre ord inspirasjonen til innlegget Stop calling me lucky!

JUAN
Juan fra Guam. Han har jeg allerede skrevet en bok om her på bloggen, så han trenger vel ingen ytterligere beskrivelse, men det er altså 75-åringen jeg traff på Guam (en liten øy i Stillehavet) og som har overlevd tre kriger, besteget Kilimanjaro i en alder av 76, i 2015 besøkte han meg i Norge og i år skal jeg i 80-årslaget hans. Den mannen er helten min. Jeg gleder meg så fælt til å se han igjen!

Les også: Om dagen da han plutselig stod foran tigeren på Oslo S

ASYLBEK
Kazakhstan sitt svar på Juan, haha. Riktignok en yngre utgave, men like full av kunnskap, visdom og historier. Han sendte meg julegave i år også; en tradisjonell hatt fra Kazakhstan! Og han har meldt seg som «blogguide» for dere òg, hvis noen av dere noensinne skal finne veien til Astana i Kazakhstan (han bodde i Almaty da jeg var der, men har flyttet). Vi er venner på Facebook, og jeg håper å se han også i Norge en vakker dag!

thumb__MG_9484_1024

SIR JOHN
Hosten min på Filippinene. Fotograf, dykker og familiefar som tok meg inn som sin egen, så godt jeg ble tatt vare på. Vi sov på stranda i Borocay, han tok meg med på bryllupsfotografering, til familien sin, på fest med vennene sine. Og var en fantastisk mann med en fantastisk sjel. Vi er enda venner på Facebook.

ODELL
Mitt nyeste tilskudd til fantastiske folk som er verdt å huske. Odell traff vi på Cuba, og han viet to dager til å vise oss perler som turister vanligvis ikke får se.

JOÂO
Enda en couchsurfinghost, egentlig kunne jeg bare ha lenket til cs-profilen min så dere kunne sett alle menneskene der, for det er jo stort sett de jeg ramser opp, haha. Det er så mye bra folk på couchsurfing ute i verden, og Joâo er enda en av dem. Han plukket meg opp på bussterminalen i Recife i Brasil, og ga meg noen fantastiske dager og karnevalopplevelser i Olinda. Så snill og god! Vi mailer av og til fremdeles.

Har du møtt noen du aldri vil glemme når du har vært på tur? 

«Jeg kommer aldri til å glemme» er ukens tema i bloggutfordringen jeg har meldt meg påFor andre bidrag sjekk ut de andre bloggene som er med:

Caroline • Nadia • Marie • JuneCaroline •  RenateLisa 

6 kommentarer

  1. Du har møtt mange fantastiske mennesker!

  2. Elisabeth

    Jeg har ikke møtt så mange mennesker mens jeg har vært på tur, men jeg har møtt mange mennesker jeg aldri vil glemme og som alltid vil ha en ekstra plass på minnet mitt 🙂

  3. Jeg henger meg opp i setningen- «Vi er fortsatt venner på Facebook!». Ikke at det er noe negativt,men det fikk meg til å tenke. Hvor mange av de 276 vennene mine på Facebook har jeg kontakt med selv? Hvem snakker jeg med? Møter? Hvem gratulerer jeg med dagen fordi jeg husker vedkommende,og hvem gratulerer jeg fordi Facebook sier at vedkommende fyller år? Hvor mange kunne jeg slettet dersom jeg kun skulle tatt vare på de jeg har kontakt med,møter og liker uten bruk av liker-knapp?

    1. supermarie

      Haha, ja, da hadde jeg hatt maks 10 venner på facebook, tror jeg. Ærlig talt sjeldent jeg gratulerer folk med dagen på face lenger, kun de nærmeste – og da foretrekker jeg å sende SMS eller ringe! Facebook er ganske fiktivt sånn sett, men en veldig nyttig måte å ha kontakt med venner «verden rundt» + å følge med på hva som skjer på!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *