Hverdagen

Hei, livet. Der var du, jo. Takk for sist. Det er godt å være tilbake i hverdagen, selv om jeg enda er i alarmberedskap hvert våkne minutt. Jeg har ikke skrevet det rett ut enda, men de fleste av dere har vel skjønt at det er pappa med de to bokstavene sine det gjelder for tiden. MS er ikke problemet i seg selv, men alle tilleggsproblemene som følger av sykdommen, og av og til er de alvorlige. Jeg er heldigvis datter av en seig jævel. På sykehuset på julaften hørtes han ut som en løve der han lå, og jeg tenkte i mitt stille sinn at det er akkurat det han er òg. En løve. Og kattedyr lander alltid på beina (eventuelt i rullestolen, i hans tilfelle).

foto3

I dag var første skoledag for min del, i praksisemnet jeg tar. Selve praksisen starter ikke før i mars, og hvor vi havner får vi ikke vite enda, men vi bruker tiden frem til det til å forberede oss på arbeidslivet; skriver jobbsøknader og lærer om møtevirksomheter og diverse annet som venter oss der ute. Jeg har jo jobbet siden jeg var tretten, så mye av det har jeg allerede vært borti, men det er alltid noe nytt å lære og bli bedre på. Det andre emnet jeg tar i år er retorisk samtaleanalyse, det gruer jeg meg til for jeg kommer jo til å analysere ALT av samtaler på privaten òg, haha, det blir et mareritt. Og spennende.

Jeg bestod alle fag i høst, forresten. Plukket to C’er og to B’er, og jeg skal herved slutte å spå hvordan det går etter hver leverte eksamen. Den jeg var bombesikker på at jeg kom til å stryke på? B. Jeg skjønner det simpelthen ikke. Jeg fikk karakteren da jeg var på Cuba, så det er for sent å be om begrunnelsen også, jeg får bare leve med at jeg tydeligvis er flinkere enn jeg selv tror. Med alle fag bestått gjenstår det bare to karakterer i StudentWeb (!) – i praksisfaget og retorisk analyse – og så er jeg forhåpentligvis en medieviter/bedreviter til sommeren, TENK DET! Herlighet, det har gått så fort?

I morgen gjør jeg comeback i SnapKollektivet også, der har jeg ikke vært siden… julaften? Temaet for runden er «Kjære samfunn», og jeg venter i spenning på hva jeg kommer til å si. Det er jo så mye å ta av!

SÅNN. Hvordan går det med dere? Tusen takk for alle kommentarer og alt dere legger igjen av ord og tanker, det betyr mye – for hele superfamilien <3

1 kommentar

  1. Kristin

    Håper det går bra med deg og pappan din ♡
    Har selv en syk far som for tiden har gått fra syk til alvorlig syk, det er ikke akkurat festlig!
    God bedring til superpappa og håper du har det bra, omstendighetene tatt i betraktning!
    Si ifra hvis du trenger en ny bok til den fine bokhylla 😉

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *