Klare sjæl

Halla mamma, nå trenger du ikke å komme for å hjelpe meg med bokhylla lenger, jeg fikset det selv! Men ta gjerne med deg støvet ditt (mormor og bestefar) og kom på middag en kveld allikevel, så kan vi beundre verket. FIN?

Så. Jeg er søvnløs igjen, og klokka drar seg mot to. Alfabetet mitt har mistet alle Z’er. Døgnvill, tenkte jeg den første natten hjemme etter at jeg kom fra Cuba. Døgnvill og for lat til å gå og pusse tennene, tenkte jeg natt nummer to. Døgnvill, lat og alt for avhengig av Internett, tenkte jeg den tredje natten klokka dro seg mot fire, før jeg omsider sovnet til enda en dokumentar på NRK TV.

Den fjerde natten hørte jeg på podcast om amerikansk politikk for å overdøve tankene mine, og begynte å grine, litt fordi Trump tar over et slags verdensherredømme om få dager, og litt fordi podcasten ikke overdøvet tankene mine allikevel; jeg er ute av fornektelsen og vet godt at søvnvanskene verken skyldes et snudd døgn, latskap eller Internett. Det skyldes at etter mange år med en innestengt sorg som aldri har fått ordentlig utløp*, har jeg plutselig fått en konkret grunn til å sørge. Og det gjøres best i stummende mørke.

I natt går det greit igjen, altså, jeg ble bare litt ivrig på den nye stua, den var plutselig så mye mer spennende enn soverommet, med bøker og alt. Men stua står jo her i morgen òg, så nå skal jeg finne senga og sette på alarmen tidlig i morgen, selv om jeg har fri, for på tirsdag starter hverdagslivet igjen, så natt til da MÅ jeg sove. Det ordner seg. Det gjør det (nesten) alltid.

*Pappa har MS.

4 kommentarer

  1. Solfrid

    <3
    Det er óg deilig å gjere noko fysisk og byggje ting atpåtil! Men kjærleik til deg, massemassevis. <3

  2. ❤️❤️❤️ Skjærer i hjertet!

  3. <3 Dette skal gå bra.

  4. Bra jobba, girl! Og masse klemz til deg <3 <3 <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *