Jeg er èn av et dusin

«Når får du svar på…», begynte han.

«IKKE SNAKK OM DET!» ropte jeg og kjente magen vrenge seg samtidig.

Omtrent sånn startet lunsjen på jobb i dag, der jeg satt og pirket i maten mens kollegaen min prøvde å spørre meg om når jeg får svar på om jeg får praksisplass til våren eller ikke. Innen den fjortende, stod det i mailen vi fikk, og jeg oppdaterte og oppdaterte StudentWeb hele morgenen i dag – bare i tilfelle det skulle dukke opp noe.

For de som ikke henger med: jeg har søkt om å bli praktikant til våren, som er et alternativ til å skrive bacheloroppgave. Praktikantene skal jobbe hos hver sin mediebedrift – 100% og uten lønn – i to måneder, og levere en ti-siders rapport etter perioden er over, og det dokumentet – sammen med praksisperioden – blir til slutt kronen på studietiden; en bachelorgrad. Det var annonsert 16 praksisplasser, og for å søke måtte vi skrive motivasjonsbrev, sende CV, pluss at de ser på karakterene vi har plukket de to første årene.

Jeg hater gruppearbeid, og var oppriktig stressa bare av tanken på å måtte jobbe med en bacheloroppgave sammen med andre mennesker – hele våren. Jeg hadde ikke særlig troa på at jeg skulle få praksisplass heller, jeg har jo praktisert deler av faget helt siden jeg begynte å studere medievitenskap, gjennom jobben min og Heimevernet og alt – og jeg tenkte at jeg rett og slett hadde for mye erfaring, at de heller ønsket å slippe andre til.

Men tilbake til lunsjen.

Tre kollegaer til kom til bordet, og jeg satt og spiste smått og pirket i brødskiva med leverpostei mens jeg prøvde å delta i samtalen mellom alle de nervøse sammenbruddene jeg hadde inni meg. Skulle bare sjekke StudentWeb eeeen gang til, litt sånn diskrè midt i noens setning, og så bare:

«ÅH! JA! JEG HAR FÅTT PRAKSISPLASS!!!!!»

«???? trodde du fikk støt, jeg, nå?»

Og sjefen min bare:

«Det var da voldsomt så entusiastisk en skulle bli av å få lov til å jobbe gratis i to måneder?»
(Digger den mannen, han er kontorets svar på Jon Almaas; tørrvittig og kul)

Haha. Seriøst. Jeg er så letta, og så himla glad. Dette var alt jeg ville til våren – og jeg kom inn. Jeg kom inn! Jeg – og elleve andre, de endte altså opp med tolv plasser i stedet for seksten. Det her var nesten like stas som da jeg fikk telefonen om at leiligheten var min, og jeg tuller ikke engang. PRAKSISPLASS!

Hvor jeg skal jobbe til våren vet jeg ikke enda, det får vi ikke vite før det nærmer seg. Men det er ikke så himla farlig, alt jeg trengte å vite akkurat nå var at jeg kom inn. Og det gjorde jeg.

Nå skal jeg feire med å lese til neste eksamen som er på fredag, fikk plutselig litt (mye) motivasjon igjen. Har ikke rørt en bok siden forrige eksamen, i slutten av november, og hadde egentlig tenkt til å prokrastinere helt frem til onsdag eller torsdag, men nå. NÅ, Cicero og Aristoteles og gjengen. Nå skal vi snakke retorikk.

17 kommentarer

  1. Hurra!!! Gratulerer SÅ mye <3 Dette unner jeg deg så absolutt!

    1. supermarie

      TUSEN TAKK! <3 <3

  2. Therese

    Gratulerer!! Vel fortjent 😀

    1. supermarie

      Tusen takk, Therese!

  3. Gratulerer! Og lykke til med retorikken. Har en som sitter her og leser sjæl :*

    1. supermarie

      Tusen takk! Lykke til til han også! Let’s do thisssss

  4. Æææææ! Så gøy! Grattis

    1. supermarie

      Takk! <3

  5. Så bra! Gratulerer 😀

    1. supermarie

      Takk, Maria! <3

  6. åh gratulerer!! <3

    1. supermarie

      Tusen takk, fine deg! <3

  7. Så bra, gratulerer!

  8. Gratulerer, Marie! 😀

  9. Gratulerer så mye, Marie! Velfortjent som fy ^^,

  10. Gratulerer! Praksis er det en lærer mest av uansett. Jeg har ikke studert journalistikk (ble sosionom på papiret), men har lært alt jeg kan av flotte sjefer og kollegaer. Gruppearbeid er heller ikke min greie, så skjønner godt du ble glad du slapp det .)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *