Tro meg, jeg vet

Hvordan havnet jeg egentlig her? Jeg sitter i sete 2F, Business Class – oppgradert, uten engang å ha spurt om det. En smilende flyvertinne med nøttebrune øyne gir meg en vannflaske sammen med verdens varmeste smil, serverer meg fiskesalat og jeg tar et glass rødvin til, hører på Bright Eyes – Lover I don’t have to love, og ser ut på månen utenfor som føles så nær at hvis jeg strekker ut hånden min så langt jeg klarer er jeg sikker på at jeg kan ta på den. En rosa solnedgang har akkurat satt et perfekt punktum til en perfekt dag bak oss, enda så grått og tåkete det har vært, men her og nå bestemte sola seg for å fargelegge allikevel, og jeg har feber og bihulene kjennes ut som de skal gjøre så hele hodet mitt eksploderer, på grunn av trykket idet vi stiger oppover og oppover og enda nærmere månen, men jeg har ikke tid til å kjenne på den smerten, for jeg er så latterlig lykkelig i det øyeblikket og kroppen har ikke plass til flere følelser. Endorfinene fra her og nå blir injektert som bedøvelse for alt vondt.

«Jeg tror ikke du skjønner hvor heldig du er», ordene hans går som et svakt ekko fra den gangen han sa det sist, en setning som ofte provoserte meg fordi jeg er så smertelig klar over hvor heldig jeg er. Jeg vet. Tro meg, jeg vet. Jeg vet akkurat hvor heldig jeg er, og jeg nyter hvert øyeblikk som om det skulle vært mitt aller siste. Jeg klamrer meg så godt fast at jeg nesten sliter med å la det passere, og enda mer med å la det gå.

Jeg er så heldig og takknemlig at noen ganger skifter følelsen form, fra en varm boblende følelse i mellomgulvet, og blir til tårer i stedet. Jeg er så forbanna heldig.

Mer om dagen min med KLM på Schiphol (AMS) kommer i morgen. 

4 kommentarer

  1. Johanne

    Som fast leser av bloggen din, og mange andres, må jeg si (skrive) at jeg synes det er utrolig bra at du setter fokus på dette. For de fleste av oss er deler av blogg-livet ganske uoppnåelig (jada, alle kan starte en blogg, men hvor mange kan gjøre den en suksess?)
    Selvsagt er det hardt arbeid bak, men det er hyggelig å lese om takknemlighet. Det mangler det en del av i bloggverdenen, synes jeg. Takknemlighet er en så fin ting og noe vi alle burde tenke på litt oftere! <3

    1. supermarie

      Så hyggelig å høre! Ja, kjenner på det selv – jeg har jo en liten blogg i forhold til (!) de andre, og det er lite jeg kan relatere meg til i deres verden. Allikevel har jeg jo klart å oppnå noe stort med det «lille» jeg har, og jeg tar ingenting for gitt! Takknemlighet er viktig, uansett hvor hardt man har jobbet <3 Takk for fine ord!

  2. <3 <3 DENNE teksten, Marie. Denne teksten.

  3. Camilla Albertine

    Du vet kanskje hvor heldig du er, men vet du hvor herlig du er? I et utrolig ensfarget bloggnorge så skiller du deg virkelig ut!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *