Skal vi legge puslespill?

Problemet ditt? Er at du lager deg en forestilling som du så inderlig vil at skal være sann, og du vrir og vender på virkeligheten og presser puslespillbiter ned i en form de ikke var ment til å passe i. Du driter i det, og tar frem saksa og klipper optimistisk i brikkene helt til de passer allikevel – hver eneste brikke mister sin opprinnelige form, og det fullstendige bildet du skaper maner frem en virkelighet som kun eksisterer i ditt eget hode. Du tvinger brikkene til å passe, og smiler når alle er på plass og danner akkurat det bildet du hadde forestilt deg på forhånd.

Sånn, ja, sier du etterpå, og folder hendene fornøyd. Ferdig. Som om alle brikker har falt på plass helt av seg selv, men de har jo ikke det, for de ble tvunget ned med makt og saks og bak det bildet du ser vet du innerst inne at ingenting er som det skal, ingen brikker ligger der de skal ligge. Det er en konstruksjon av en virkelighet du så inderlig ønsket deg, men den er ikke ekte og du nekter å høre.

14694771_1137620629689828_260221246_n

Så kan du sitte der og se på dette perfekte bildet du skapte ut av noe som ikke var ment til å være, og smile. Fornøyd med at du fikk det som du ville – tross alt. I fornektelse for at det hele er en illusjon. At brikkene en dag vil gjøre motstand, insistere på å få sin opprinnelige form tilbake, tenker du ikke på. At bildet derfor med tiden vil slå sprekker ser du ikke, for innen den tid har du sett på bildet for lenge og gått lei av det, du kjeder deg og blikket ditt flakker rundt i rommet etter noe annet. Nye brikker til å skape nye bilder med, og du ser det ikke selv, men utenfra synes et mønster – du er i gang igjen, og må ta frem saksa igjen, for de brikkene du fomler etter – de passer ikke inn i formen du har foran deg, de heller.

Jeg håper du en dag finner roen til å la brikkene falle på plass av seg selv. At du kan legge fra deg saksa, og slutte å pusle på et spill du aldri kommer til å vinne. Det er bare så synd at puslespill er et spill hvor du aldri kan få game over heller.

10 kommentarer

  1. Åh. Wow. Så bra tekst. Så bra bilde. Og eg kjenne meg igjen. Du asså. Fina.

    1. supermarie

      Tusen takk, Milla <3

  2. Synøve

    Du får sagt det så fint du, Marie.

    1. supermarie

      Takk! <3

  3. Marie, du er så utrolig flink til å skrive. Ingen andre klarer å sette ord på ting sånn som du.

    Har du forresten lest dette?
    https://www.nrk.no/sport/xl/magnus-carlsen_-innadvendt-i-en-utadvendt-verden-1.13150980

    Det har du helt sikkert, men hvis ikke anbefaler jeg at du gjør det. Utrolig bra skrevet om Magnus Carlsen og det å være introvert. Tenkte mye på deg og alt du har skrevet om det temaet. Jeg er nok en av de som kjenner seg litt igjen 🙂

    1. supermarie

      Åh tusen takk! Og takk for tips – skal sjekke det ut! Høres ut som noe for meg!

  4. Camilla

    Du skriver så fint<3

    1. supermarie

      Takk, Camilla! <3

  5. Dette! <3 takk.

  6. Dæven, så bra skrevet!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *