Japan

Når alarmen ringer finner fingeren min telefonen, og jeg ber den om å slumre. Jeg gjør alltid det, selv om jeg aldri slumrer. Jeg har alltid vært en morgenfugl, det var aldri du. Jeg pleide å være klar for å spre vingene og fly ut i verden, mens du fanget meg i et lunt nett og jeg strittet ikke i mot, for du var min verden, du òg. Så jeg ble liggende i ditt trygge nett, og det gjorde ingenting om jeg kom ti minutter senere på jobb. Eller en halvtime. Eller aldri i det hele tatt. Det gjorde ingenting.

I dag ringer alarmen igjen. Jeg ber alarmen om å slumre, men slumrer ikke, for jeg er våken – eller rettere sagt befinner jeg meg i den tilstanden like før, den midt mellom søvn og våkenhet, hvor du ikke helt har rukket å stable livet ditt i kronologisk rekkefølge enda, hvor alt bare er ingenting før det sakte men sikkert demrer.

Og det demrer.

Jeg har alltid vært en morgenfugl, og jeg er klar for å spre vingene og fly ut i verden i det øyeblikket alarmen ber meg om det, og når realiteten omsider har skjøvet søvnen ut av mitt stille sinn, og jeg ser krystallklart igjen, skjønner jeg at det er ingen her som fanger meg i noe lunt nett lenger. Jeg er fri til å fly. Jeg stirrer mot den tomme plassen ved siden av meg i halvsøvne, og er knusende klar over at der skal aldri du ligge mer.

yjjyjjaja

Vi var fanget i et slags nett begge to. Et nett av usynlige linjer, tråder som bandt oss sammen, enda vi egentlig var uforenelige, umulig å binde sammen, og vi visste det vel innerst inne, alltid, men ingen av oss fant helt roen på utsiden av dette nettet vårt heller, så vi ble værende i det, og flakset vilt til vi ikke lenger hadde noe valg. Vi måtte skjære oss løs.

Jeg har alltid vært en morgenfugl, men denne morgenen kjennes det ut som vingene mine er brukket, og jeg blir liggende helt stille. Men det blir for stille, og jeg kryper ut på gulvet og vil endre på alt. Jeg vil ikke lenger drikke av glass, jeg vil ha sugerør. Jeg vil male veggene, ta en annen vei til toget, jeg vil ikke gå lenger – jeg vil sparkesykle, jeg vil ha nye spillelister på Spotify, og endre bakgrunnsbilde på sølveplet – enda det ikke er av deg og meg, det er av bestefar, men jeg vil bytte det ut. Jeg vil ha nytt sengetøy, jeg vil farge håret, jeg vil så mye, men jeg vil ingenting. Jeg vil skrive til deg, men jeg vil ikke. Jeg vil svømme tilbake til den trygge havna, men jeg husker ikke lenger hvordan jeg tar et svømmetak, så jeg blir der ute på dypet med hodet så vidt over vann.

«Ikke gråt for at det er over, smil heller fordi det skjedde», og jeg smiler og gråter, og vet at tiden leger alle sår, men akkurat nå vil jeg bare spole. Forover eller bakover, men i realiteten er play den eneste knappen jeg har. Og jeg fikler med selvkontrollen. Jeg prøver å sette på pause. Burde lese pensum, burde svare på e-poster, burde invitere venninner som ikke har sett mitt nye rede enda, burde gå ut i solskinnet og nyte de siste varme strålende før høsten er total, men jeg finner pauseknappen og gir slipp på alt jeg burde. Det var noen som skrev til meg at i det japanske språket finnes det ikke et ord for «burde», og jeg lurer på om jeg tross alt skal reise til Japan allikevel.

13 kommentarer

  1. hanne l

    så fint skrevet, marie <3

  2. Camilla

    <3
    Du skriver så fint:)

  3. Åh <3

  4. Ta vare på deg selv. <3

  5. Stine Vatne Hansen

    Gjer da som e riktig for deg no, og drit langt oppi alt ein «burde».. Ka ein treng har høgare prioritet enn ka ein burde tenke på deg! <3

    1. Stine Vatne Hansen

      Skulle stå » Ka ein treng har høgare prioritet enn ka ein burde.
      Tenke på deg <3

  6. Dette var helt fantastisk skrevet <3 </3

  7. <3 tusen takk

  8. Jeg syns du burde ligge under pledd og spise is og se på netflix jeg. Gjerne med den mest ukompliserte vennen du har i arkivet. Men det finnes ikke egentlig «burde» i kjærlighetssorg, det må bli som det blir!

  9. Camilla Albertine

    <3

  10. Ragnhild

    <3

  11. Sunniva

    Så utrolig fint skrevet!! <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *