Ta dere sammen, jenter

I helgen ramlet jeg over denne artikkelen med video til, om Stine (31) som utsatte celleprøven sin med to år. Og jeg skvatt. Det høres jo ikke så dramatisk ut, jeg mener, jeg utsetter ting hele tiden, jeg. Klesvasken, lesing av pensum, innleveringer tar jeg i siste liten, like før det er for sent. Men det er liksom aldri for sent, i den forstand. Klesvasken kan ligge et år, delikat blir det sikkert ikke, men det er aldri for sent å sette på maskina. Pensum ordner seg det også, stryker du i et fag kan det alltids tas opp igjen, jeg snakker av erfaring. Men det er enkelte ting som ikke kan utsettes, og celleprøva er en av dem. For i det tilfellet kan det bli for sent. Og konsekvensene er ikke dårlig lukt på vaskerommet eller et hull i vitnemålet. Konsekvensene svever et sted mellom liv og død.

celleprøve

Foto: privat, Kazakhstan 2016

Mandag for to uker siden tok jeg min første celleprøve, et år etter at jeg mottok mitt første brev fra Kreftregisteret med oppfordring til å gjøre nettopp det. Å lese historien til Stine fikk meg derfor til å skvette, for med jobb og studier og en full hverdag i Oslo, og med en lege hjemme i Fredrikstad, kunne jeg fort ha drøyd lenger, jeg òg, på grunn av det praktiske og alt styret med å komme seg til Fredrikstad og ta fri fra jobb og studier for å få det til. Men i kampen mot kreft kan tid være avgjørende. Du må ta deg tid!

Stine fikk resultatet sitt. Grove celleforandringer, forstadiet til kreft. Hadde hun utsatt det enda litt til, hadde det blitt kreft. Jeg får frysninger.

Jeg er så letta på hennes vegne, at hun oppdaget det i siste liten, og fikk gjort noe med det – operasjonen var vellykket, og cellene har oppført seg pent siden. Men, herregud, det er 70 000 jenter HVERT ENESTE ÅR som dropper å teste seg (kilde: artikkelen over). Det er 70 000 altfor mange! Jeg blir helt svimmel!

Kanskje man tenker at det ordner seg, noen gruer seg fordi det kanskje er skummelt, ekkelt, eller rett og slett «ikke så farlig». Det ER farlig, vi må ta oss sammen, jenter. Vi må ikke glemme tapre, vakre Thea Steen, og den kampen hun kjempet til den dagen kampen var over. Vi må ikke. Å teste seg tar fem jææævla minutter. Ikke gjør det vondt, det rykker litt i komfortsonen å måtte strippe seg naken foran et fremmed menneske, men for disse menneskene er det ren rutine, just another day at work. Det er ikke så farlig. Kreft er farligere.

Jeg la ut et innlegg om dette på Facebook-siden min på lørdag, men i denne saken vil jeg bruke alle plattformer jeg har. Jeg holder ikke ut tanken på at så mange jenter lar vær å teste seg, når det dreier seg om noe så alvorlig som kreft. Jeg var liksom en av dem jeg òg, helt til jeg endelig fikk rotet meg til det. Så hvis du leser dette? Sjekk deg. HASHTAG SJEKKDEG, for faen. Dra med deg venninna di, ta vare på hverandre og ikke ta en frisk kropp for gitt. Vi har bare dette ene livet, og det livet må vi ta vare på. Inkludert livmora.

Del gjerne, spre ordet og once again: sjekk deg, kvinne!

Har du sjekka deg? SI JA! Hvis ikke: gjør det, og kom tilbake og si ja.

20 kommentarer

  1. Camilla Albertine

    JA! Tør seriøst ikke noe annet

  2. Bra du skriver om dette! Det er mulig du ikke vet svaret, men en ting jeg alltid lurer på når jeg leser om #sjekkdeg, er «hvor ofte man bør gjøre de?». Altså, når man først har tatt den ‘nå er du 25år og bør sjekke deg’ testen. Skal man da gjøre det årlig, hvert 2.år, hvert 5?.
    Jeg blir 30år nå i høst og har sjekket meg to ganger – først når jeg var 25, og så når jeg skulle kontrollere noe annet «der nede» et par år etterpå.
    Jeg er i et fast forhold på 5.året, og har derfor ikke samme behov for å løpe til gynekolog for å sjekke at «alt er ok» slik jeg gjorde regelmessig når jeg var single… Og hver gang jeg leser om #sjekkdeg nå, så lurer jeg altså – Burde jeg sjekke meg igjen snart?

    1. supermarie

      Jeg spurte fastlegen min da jeg sjekket meg – han sa jeg ikke trengte å komme tilbake før om 2-3 år igjen. Men hva fasiten er – det vet jeg ikke!

    2. Det kommer litt an på når du er født. I Norge anbefales at kvinner 25-69 år får tatt celleprøve hvert 3. år, men det er en ny ordning i testfase nå (tror det er i utvalgte kommuner, er ikke helt sikker) der man kun trenger å ta hvert 5. år om man er født i et partalls-år (type 1990, 1992 osv). Om man har små forandringer må man ta prøver hvert år.

  3. Jeg satt tilfeldigvis hos gyn når du la ut dette innlegget i dag tidlig, fordi jeg ønsket å sjekke meg. Derimot mente gyn at jeg ikke trengte det. Grunnen er at kvinner under 25 kan ha forandringer, kan en ikke se noen forebyggende effekt mot livmorhalskreft for de under 25.
    Og det oppfordres derfor ikke til å ta celleprøve. Jeg ble litt sjokkert, og tenkte ja okei, med kreftforeningens oppfordring er det litt rart at gyn da sier dette. Men jeg fikk i det minste sjekket at resten var okei 🙂

    1. supermarie

      Jøss. Men da er det kanskje derfor kvinner ikke får påminnelse i posten før det året de bikker 25, da! Uansett bra du dro, og godt å høre at alt så greit ut!

  4. Det er så bra at du skriver om dette 🙂 Vi må ta oss sammen.

  5. Først og fremst syns jeg det er en svært viktig sak dette, og oppfordrer alle til å sjekke seg. Nettopp fordi vi ikke har noen å miste. Du er et viktig forbilde Marie og du har mulighet til å nå ut til mange med din stemme. Jeg støtter kampanjen på alle mulige måter, og jeg har sjekket meg.
    MEN…..
    Og jeg vil faktisk si at det er et viktig men, det er neimen ikke lett å ta dette steget til GU for alle. For de fleste er det helt uproblematisk å gjøre det, men for en gruppe jenter er dette steget så enormt at bare tanken på å gjøre det skaper følelser som ødelegger hverdagen.
    For min del ble jeg faktisk provosert og skvatt når jeg mottok brevet fra kreftregistret. Teksten som lyste mot meg ga meg en følelse av at jeg var «dum» som ikke allerede hadde sjekket meg. For det visste de tydeligvis. Følte meg uglesett og uthengt.
    Jeg ble fyllt av skam. Kvalm, svimmel og følte det virkelig ubehagelig på kroppen. Brukte lang tid på å «manne» meg opp. Bestilte time. Avbestilte time. Jeg gråt på venterommet, hyperventilere. Fikk også en sur kommentar fra gynekologen fordi jeg 5 min for sein, fordi jeg hadde gått opp og ned trappen til kontoret minst ti ganger først. Tanken på at noen skulle ned der var verre enn tanken på å få kreft.
    Tenk deg det, verre enn kreft!.. Det er helt fjernt for de fleste. Idiotisk tilogmed. Men slik er det for mange jenter som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

    Når man da får servert en tekst som sier bastant ; «det tar bare fem jævla minutter» og » gjør det for faen » kryper skammen frem over hele kroppen. Det blir ihvertfall ikke lettere å bestille den viktige timen.

    Jeg tenker, kjenner du en jente/kvinne i din vennegjeng som har vært utsatt for noe slikt. Snakk om viktigheten av å få sjekket seg, på tross av de ubehagelige følelsene. Tilby heller å bli med som støtte og vis kjærlighet for ei venninne i en ekstra sårbar situasjon.

    1. supermarie

      For et utrolig viktig og godt innspill – tusen takk! <3 Jeg skrev teksten ut fra mitt eget ståsted, og tenkte i farten ikke på disse tingene du nevner – så virkelig, tusen takk for at du la igjen disse ordene. Det er garantert mange som har det på samme måte!

  6. Tuuuusen takk For at du skriver et så godt og opplysende innlegg, for gode ord og for at du oppfordrer andre jenter til å sjekke seg Det er en så viktig sak, det rammer uheldigvis så mange. Viktig at vi står sammen, oppfordrer og støtter hverandre

  7. Therese

    Off, her traff du min dårlige samvittighet ja! Har det på to do-lista, men det blir bare utsatt. Fastlegen min er en godt voksen mann, så det er uaktuelt og altfor kleint føler jeg. Skal jeg gå til et privat sted da? Eller skal jeg bytte fastlege? Hvilken fastlege da? Altfor mye å ta stilling til så det ender bare med at jeg utsetter det. Noen tips? Steder i Oslo?

    1. supermarie

      Hmm, mener noen skrev til meg en gang at det finnes et sted man kan stikke innom i Oslo! Evt kan du be om å få en kvinnelig lege, det kunne i hvert fall jeg – jeg har også en mannlig lege, men kunne få en dame som jobber på samme legekontor 🙂 Prøv det! Evt Google litt om celleprøve i Oslo, så kanskje det dukker opp noe «drop in»-alternativ, eller hva jeg skal kalle det, haha

      1. Therese

        Takk, skal google litt rundt, må få gjort det snart 🙂 Bra at du tar opp temaet forresten!

    2. Oslo city har legesenter (til en litt dyr penge), men der kan du velge hvilken gynekolog du vil ha 🙂 Også kan du easypeasy bestille time der på nettsiden dems https://www.oslocitylegesenter.no/gynekolog/

  8. Nichlas

    Hei, Marie. Litt utenfor det du skriver i dette innlegget, men jeg sliter også med psoriasis, og lurte på om du hadde noen anbefalinger? Jeg sliter nok på litt mer ømfindtlige steder enn deg (hodebunn, og litt i ansiktet). Håper du kan svare meg. Hilsen Nichlas

    1. supermarie

      Hei! Så kjedelig. Jeg har i hodebunn selv – for meg fungerte det fint med et middel jeg fikk på apoteket (på resept), husker ikke helt hva det het – men det var en flytende væske jeg tok i hodetbunnen etter å ha dusjet. Hør med legen/hudlegen din, h*n kan sikkert hjelpe deg med hva det heter! 🙂 Selv har jeg ikke slitt med noe i ansiktet, men fikk beskjed om at de kremene jeg brukte på kropp (dermovat) ikke skulle brukes i ansiktet, så tror legen må hjelpe deg der også. Beklager at jeg ikke kan hjelpe deg mer enn det!

  9. Jeg vil sjokkert av at legen sender hjem jenter under 25.
    Jeg er 21 og gikk til privat for å ta test.

    Ble påvist forandringer og må (heldivis) tilbake om 6 måneder. Ettersom det er så lenge som et halvt år før jeg må tilbake er det forhåpentligvis borte før den tid, men det kunne ha vært verre.

  10. Ja! Var litt tilfeldig at jeg gjorde det da, og var noe jeg da hadde utsatt i et halvt år. Gruet meg helt sykt til å gå til gynekolog generelt, angst angst angst. Men det gikk fint!

  11. Solfrid

    Eg har, og fått ei veninne til å bestille time! Blei glad sidan ho óg prata om kor ille ho tenkjer det kan bli (ikkje så ille som kommentaren litt over her, men ho hadde verkeleg ikkje lyst). Trur det er mange som føler eit slikt ubehag, og det er dumt.
    Veldig glad for at du har skrivi ein del om det i det siste, viktig 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *