Oslo – du gjør deg best som one night stand

«Du vet ikke hva du har før du har mistet det».

Vanligvis er det en tragedie, å miste noen – eller noe – og sitte igjen på den andre siden med et tomrom fylt av savn og lengsel, og anger på at jeg ikke satte pris på det jeg hadde – mens jeg enda hadde det. Å miste deg var noe annet. Det var noe jeg måtte gjøre, før jeg mistet meg selv, fullstendig, der inne. Inne i et kaos av stemmer, stress og alt annet som virket så uhåndgripelig. Jeg fikk ikke tak på noe av det. Nå har vi mistet hverandre. Og helt ærlig har det gjort at jeg har begynt å like deg igjen. Jeg måtte miste deg. Det var vår eneste sjanse.

OSLO. Det er rett før jeg slenger på VE bakerst igjen.

Å falle trøtt inn i armene dine om morgenen, etter en natt adskilt, føles endelig godt igjen. Jeg puster inn krystallklar luft, jeg ser deg plutselig klart igjen, uten et sløret blikk, øynene mine har fått tilbake glitteret og jeg kan smile når vi er sammen. Det klarte jeg ikke da det var oss to, du var for mye, du spiste meg levende, slukte meg hel, og fordøyelsesprosessen førte aldri til at jeg følte meg noe lettere på andre siden. Atmosfæren din lå tung som murstein over brystet mitt, og jeg klarte det ikke. Jeg klarte ikke se hva alle likte så godt med deg, jeg klarte ikke kjenne pulsen din. Nå har jeg lært at jeg måtte reise fra deg før jeg fant den igjen, enda så nærsynt jeg er – ser jeg deg best fra avstand. Som om fingrene mine endelig danser på riktig sted på håndleddete ditt, og det dunker, og pulsen min slår synkront og balansert, og jeg er så fornøyd. Hverdagslivet glir så mye lettere når det ikke er oss to.

Oss to var kaotisk, i hvert fall for meg. Å være midt oppi deg, og det, var som å stå midt på Times Square og prøve og se alt som spant rundt meg av biler, folk og fe. Invitasjoner hit og dit, arrangementer her og der, alltid noe som skjer, aldri noen som hviler. Jeg fikk ikke øye på noe, eller noen, det var for mange og for mye. Nå kjennes det ut som jeg har tatt heisen opp til 17. etasje i en skyskraper, og ser ned på alt og alle – og jeg ser hver og en av dem og det som skjer – jeg har oversikt igjen, over livet som rører seg, alle mulighetene og alt som skjer der nede på bakken. Oslo er finest på avstand, det har jeg alltid ment, og selv om jeg setter stor pris på de to årene jeg rakk å ha med deg, hovedstaden, så er jeg mye lykkeligere nå. Jeg er glad når jeg snubler trøtt ut av toget på perrongen tidlig morgen, og jeg er glad når jeg lener meg bakover i setet (de gangene jeg klarer å karre til meg et, i kampen mot de andre pendlerne) på vei hjem igjen – og legger deg bak meg. For jeg vet at du er der i morgen òg.

Takk, Oslo, nå er jeg klar for å trykke play på forholdet vårt igjen. Du gjør deg best som en one night stand, mens Moss har blitt den trofaste jeg deler seng med hver natt. Og det føles ikke annet enn riktig.

6 kommentarer

  1. Åh, så bra tekst. Shipper deg og Oslo ass.

  2. Så bra at du setter ord på dette 🙂 Tipper det er altfor mange som tvinger seg selv til å like byen mer enn de egentlig gjør. Jeg har bodd i Oslo for første gang i sommer, og flytter dit fast neste sommer. Foreløpig liker jeg byen. Men om jeg ikke orker så mange år, kan jeg jo gjøre som deg og trekke nedover langs Oslofjorden og heller gjøre pendler av meg.

  3. Camilla

    Ååå, så fint skrevet! Studerer i Ås, men har venninner i Oslo, så jeg får en liten bit av Oslo når som helst om jeg vil, og det passer perfekt. Men da jeg var der sist var det en liten del av meg som faktisk kunne tenkt seg å flytte dit, i hvertfall en liten stund en gang i fremtida. Kanskje jeg faktisk ender opp der jeg sa jeg aaaldri i livet skulle ende opp haha:P

  4. Oj vilken bra text, bra skrivet!! Jag är en Svensk som har bott här i 1 år nu. Trivs helt okej.

    Kommer följa denna bloggen i framtiden :)!

  5. Helt enig! Trodde jeg var storby-jente, oslo-jente. Nå er jeg Ås-jente og jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Det skulle bare være et midlertidig hjem for et par korte år, men jeg er her for å bli og skal ikke ha adresse i Oslo igjen i hele mitt liv!

  6. Jeg har aldri bodd i Oslo, men det har heller aldri fristet. Jeg elsker Oslo i små doser <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *