6 dager senere #21

Herregud, det hoper seg helt opp, jeg har fortsatt til gode å fortelle dere om Kasakhstan, om Vinjerock og om den strabasiøse reisen min til egen bolig (!), men først; her er litt om uken som gikk:

«Gjør en ting hver dag som skremmer deg»
Budrunden på torsdag, herregud! Dere som fulgte med på Snapchat (superbrud) fikk sikkert med dere at jeg hadde nervene mine klistret utenpå kroppen, haha. Det stod om en pris jeg knapt hadde råd til, og alle – ALLE – pengene mine kom til å gå, dersom jeg fikk den. Det er det desidert mest skremmende jeg har gjort – og jeg kjenner enda på pulsen, særlig når det gang på gang går opp for meg at jeg faktisk vant budrunden og at jeg mest sannsynlig har blakket meg fullstendig. Kontoene mine skrapes hvis den leiligheten ender opp med å bli min! (Den er i utgangspunktet min, men kan stjeles foran øynene mine via forkjøpsrett for de som bor i borettslaget. Dommen faller femtende august! Jeg er så spent!)

Ukens kuleste
Det var ikke så kult, mer trist og fint – på samme tid. Da ei fra universitetet og jeg satt på Stopp Pressen og tok en kaffe (anbefalt sted for mediefolk!), kom en eldre herre bort med avisen og trengte hjelp til å lese en kinoanmeldelse. Det var sånn det startet. Og ut fra et terningkast fem på en film som snart har premiere, sprang hele livshistorien hans. Han fortalte om at han en gang i tiden var en stor kulturpersonlighet i Norge, som hadde reist verden rundt og fremført musikk, om stor suksess og om bransjefolk som snudde ryggen til han – han konstanterte at janteloven finnes i Norge i aller høyeste grad, også på hans tid – og særlig i hans bransje, han fortalte om dagen han ikke lenger orket å være en del av det, og ga seg, og om psyken han slet med i ettertid, og om ei nær og kjær venninne gjennom førti år som han mistet til kreften nå nylig, om alle kjendisene som dukket opp i begravelsen hennes – uten at de kjente henne, de ville bare på forsiden av avisene, fortvilte han. Om sykdom og psykdom, og historien hans var så utrolig at jeg tvilte et øyeblikk, men han var så hyggelig og elsket at vi begge var innenfor kommunikasjonsbransjen, han var glad i journalister, så jeg lyttet og følte med han i alt han sa, og han tok oss i hånden og ønsket oss lykke til og takket så mye for at vi orket å høre på han. Han var så ensom! Og så hyggelig og velmenende. Vi fikk hvert vårt kort, og etter at han hadde forlatt stedet googlet vi fyren. Og der stod historien hans. Svart på hvitt. Han glemte å nevne at han i tillegg til å ha vært en stor musiker også hadde fått tildelt kongens fortjenestemedalje. Vi ble bare sittende og måpe over den gamle sjelen med den store historien som akkurat hadde stått og snakket med oss. Verden er så rar av og til. Jeg håper han har det godt, og at han finner noen som kan døyve ensomheten. Virkelig. Tenk det, det skal ikke mer til. Noen ganger holder det at man bare lytter. Man trenger bare noen som lytter.

Ukens kjipeste
Vet ikke om det er kjipt enda, men om jeg får leiligheten (vær så snill, la meg få den!) er jeg sjukt spent på hvordan den nye økonomiske hverdagen min blir. Har ikke tenkt på annet hele helga

Ukens bilde

Jeg satt alene på hytta oppi der hvor mobiltelefonen ikke har dekning og spilte kabal, mens tankene mine løp løpsk rundt dette med økonomi og hverdag hvis kjøpet går i boks. Og plutselig følte jeg at hele problemstillingen ble overført til kabalen jeg la på bordet foran meg, og den gikk opp. Kabalen gikk opp. Jeg tok det som et føkkings symbol der jeg satt, på at HVIS denne leiligheta blir min, så går det bra. Kabalen går opp!

Ukens tankespinn
Økonomi, økonomi, økonomi

Ukens craving
Den leiligheta! Som nå kanskje er min?! Åh, kjære hvem som helst, la den bli min. Kjære borettslag. IKKE.

Musikk
Staut – Sole

Underholdning
Kabal. Blitt helt hekta på å legge en god, gammeldags kabal

Quote
«Everyone you meet has a part to play in your story. And while some may take a chapter, others a paragraph, and most will be no more than scribbled notes in the margins, sometimes you’ll meet someone who will be so integral to your life, they’ll be there ’til the very last page.» – Beau Taplin // Life Stories

Denne uken for et år siden
Flyttekaos da òg, jobbet og trente og var klar for å komme meg ut av Oslo. Nå gjør jeg forhåpentligvis det!

Reise
Togturen opp til Hedmark – hvor dekningen falt ut og inn midt i en lifechanging budrunde

Plukk ut to og legg igjen litt fra uken deres i kommentarfeltet! Det er så gøy å høre fra dere òg!

4 kommentarer

  1. Solfrid

    Så fin historie. Det er ikkje meir som skal til i blant!
    Og så utruleg spennande med mogleg leiligheitskjøp! Kryssar fingre og bein!

    Ukens kuleste: skulle eigentleg berre på ein konsert for å sjå og høyre veninne og kjæresten underhalde, men det utvikla seg til middag, fine samtalar og bowling på kvelden. Fin dag og fine folk!
    Underholdning: kanskje ikkje akkurat, men fisking! Det er jo ganske behageleg (berre dumt eg ikkje tåler fisk, eh..). Berre stå å kaste og høyre på naturen, fint altså.

  2. Krysser fingre og tær for at du får leiligheten, og en helg på en hytte i Norge alene høres absolutt ikke verst ut.
    Jeg prøver å finne studenthus i Nederland, og blir invitert på kvelder der vi kan snakkes. Dessverre, og veldig gøy, er eg med den beste familien i Colorado, så det går ikkje heilt opp. Her går det i ranch rodeo, leking med små unger, hesteridning og 4H i USA.

  3. Quote: Bli hvis du kan reis hvis du må. Egentlig en boktittel da, men syns det er så enkelt og fint

  4. Likar at refleksjonen frå muggen danna ei lita krone den òg der med dei andre kongane som låg på bordet! Rare små detaljar.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *