Første dag i SnapKollektivet

Nå har jeg hatt min tredje dag i SnapKollektivet. Men dag èn, tilbake i juni, var definitivt den mest følelsesladde.

snapkoll

(vilkårlige snaapper fra alle tre dagene jeg har hatt til nå – ingen sammenheng med hverandre!)

Det skumleste var å se kjente navn på lista over de som hadde åpnet storyen min. Hei, fetter. Hei, kjæresten til fetter. Hei, bestevenninne. Hei, eks-kollega. Hei, alle.

Til vanlig skiller jeg mellom Marie og Supermarie, på en eller annen måte. Det blir naturligvis sånn når jeg til daglig filtrerer ut deler av livet mitt som jeg ikke ønsker å kaste ut der i det evige cyperspace. I SnapKollektivet er jeg bare Marie, med bloggadressen supermarie.net i hånda. Det føles rart. Veldig rart, og litt skummelt. For mesteparten av formidlingen skjer samtidig på video, og det? Det er uvant.

Jeg sov nesten ikke hele natten før min første dag, for å være ærlig. Så spent, så nervøs, jeg gikk gjennom hva jeg skulle si, hva jeg ikke skulle si, hvordan jeg skulle være, hva jeg skulle gjøre. Om og om og om igjen. Det endte med at jeg til slutt falt inn i en urolig søvn hvor jeg hadde mareritt om at jeg sov meg forbi hele snap-dagen min, og ødela hele konseptet, haha.

Les også: Har jeg så deilige lepper? Om Snapchat-filter og Photoshop

De aller første snappene var helt forferdelige. Nerver i spenn, tanker som snubler på veien til å bli ord. Men så løsnet det liksom. Flere av dere kom og sa at jeg var flink. Jeg logget på min egen snap igjen, og så at flere hadde skrevet til meg der også. Og det hjalp så uendelig mye på nervene mine, dere aner ikke. Til slutt ble det bare borte, hele nervesystemet, og jeg snakket til alle ukjente som om det var dere jeg snakket til hele tiden. Vi har tross alt kjent hverandre en stund, vi. Dere kjennes trygge, og dere ble min trygge havn i et hav av nerver og prestasjonsangst og følelsen av å være langt, langt, langt utenfor komfortsonen.

Nå har det gått tre snap-dager i kollektivet for min del. Hver uke har vi nytt tema, så langt har det vært «Hvem er du?», «Kroppen min» og «Jeg digger». Jeg deler mye mer i kollektivet, som jeg ikke deler andre steder, og som jeg ikke helt får meg til å dele andre steder heller. Det er noe eget med kollektivet, som gjør at mine mest sårbare sider er forbeholdt den kanalen. Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg tar over kontoen! Jeg håper jeg kan hjelpe et par mennesker gjennom å snakke om de tingene jeg gjør (har allerede fått et par takketaler fra noen introverte!), og jeg tror jeg kommer til å vokse mye på det her som person også. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk muligheten til å være en del av kollektivet!

Les også: Disse bør du følge på Snapchat

Ser du på? Hvis ikke: følg oss på SnapKollektivet. Deler av storyen min ligger der fremdeles, fra i går 🙂 Neste dag jeg kommer på er fredag 5. august. Da er temaet noe jeg aldri deler noe om…… Gjett! Hehe. 

7 kommentarer

  1. Solfrid

    Eg følgjer med dykk, og er blitt veldig fan! Likar konseptet veldig godt, og at alle er så forskjellige (samtidig er det ein del likheitar óg!)

    Fin fyr? Haha! Eller kjærleiken då, kanskje. Hm. Gler meg uansett kva det er!

  2. Følger med, ja 🙂 Synes det er så fint det dere gjør <3

  3. Jeg som knapt før min første dag også x) Blir litt mindre stresset for hver gang nå, heldigvis!

  4. Jeg følger med, og har allerede fått meg noen favoritter, du er en av dem! Din andre dag i SnapKollektivet var jeg bortreist uten Internett og det var skikkelig nedtur, man vil jo få med seg alt!

  5. Karoline

    Jeg følger dere og jeg digger snap-ene dine Marie! 🙂 Har tenkt på det flere ganger!!

  6. Jeg har fulgt med litt! Kjempefint konsept 🙂

    Tipper det er kjærleiken, og gleder meg til å høre mer om ff!

  7. Elsker SnapKollektivet! Dere er så herlig ærlige og det er så fint i en ellers overfladisk og pynta medieverden.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *