Himmelen farget byen rød

Zenkov’s Cathedral:

Noen glimt fra vakre Almaty. To hele dager, og det kjennes allerede ut som jeg har vært her et halvt liv. Byen er så stille, så få mennesker, restaurantene er tomme, og jeg har bare møtt èn eneste annen turist – tilfeldigvis norsk og fra Forsvaret, hva er sjansen, haha. Jeg klamrer meg til den russiske fraseboka jeg kjøpte på Gardermoen som om det gjaldt livet – engelsken er mye mindre utbredt her enn jeg trodde! Men det går, man kommer langt med et smil, tegnespråk og i verste fall en pekefinger mot en frase i boka. Jeg har lært meg det viktigste på russisk: piva. Det betyr øl. Det offisielle språket er egentlig kasakhisk, men det fantes det ingen frasebok for. Ingen valutakalkulatorer har tenge heller, Kazakhstan leker virkelig hard to get. Men jeg syns jeg klarer meg bra så langt!

Fjellene er vanskelig å få øye på bak alle de høye bygningene her nede, men det ligger der bak som en kongelig og våker over byen, og hver gang jeg skimter det i enden av hovedveien gjør hjertet mitt et hopp. Jeg gleder meg så fælt til å komme meg opp dit og se naturen, og få et overblikk over byen!

ELLERS DA. Stikkontaktene er de samme som hjemme, byen er ren og pen og godt utviklet, selv om det er få kiosker og få taxier. Haiking er visst greia her, det stopper biler og plukker opp folk hele tiden. På grunn av språket tror jeg ikke jeg kommer til å løfte tommelen selv, men det er jo en kul måte å hjelpe hverandre på! Noen tar betalt for ekstra selskap i bilen sin, andre ikke. Leste om noen som kom seg helt til Astana uten å legge igjen så mye som et øre (15 timers kjøring). Folk kjører forøvrig som gærninger.

Nå trommer regnet mot blikktaket utenfor, jeg rakk så vidt å vri om nøkkelen på døra før himmelen falt ned. Det har vært fin vær i hele dag, og jeg skulle bare innom en butikk og kjøpe dopapir og håndsåpe, og da jeg kom ut igjen var det svarte natta og lyn som flerret over himmelen, jeg skjønte ingenting. Moskèen av gull som jeg hadde sett tidligere på dagen var plutselig farget rød, og selv om jeg trodde jeg skulle dø hver gang Tor slo med hammeren kunne jeg ikke la det synet gå fra meg. Det nederste bildet – er det ikke vakkert? Det vakreste lyset jeg kan huske å ha sett i en by noen gang.

Nå skal jeg lese meg i søvn – vi skrives senere!

7 kommentarer

  1. For en nydelig by, får virkelig lyst å reise dit selv

  2. Therese

    For et annerledes og spennende reisemål! Hva fikk deg til å velge det? God tur videre 🙂

    1. supermarie

      Det var KLM sin ide! Hehe 🙂 Jeg er ambassadør for dem, og flyr rundt for å vise frem destinasjonene deres. Jeg elsker også uvanlige reisemål så dette var midt i blinken! Takk!

  3. Åh, det ser nydelig ut! Blir pokker så reiselysten! Digger sånne uvanlige reisemål,
    Praha, Krakow, Budapest og Wien venter på meg om noen uker. Kanskje ikke så uvanlige, men vakre likevel 🙂

    God tur videre, nyt hvert sekund!!

  4. Åh, så gøy og så fint! Men haiking høres skummelt ut da, heh.

  5. For en vakker by! Ha en god tur videre 🙂

  6. Elsker å følge deg på tur, Marie! Du tar meg med til steder jeg aldri har sett og mest sannsynlig kommer jeg aldri til å besøke dem heller. Jeg digger det! Kos deg videre og ta vare 😉

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *