Skulle ha skrevet på de ti sidene om hvordan kommunikasjonsteknologi påvirker rapporteringen av krig. Skulle ha diskutert med meg selv hvordan dette påvirker samfunnet vårt. Skulle ha isolert meg fra hele verden fra det sekundet jeg mottok eksamensoppgava, og på den måten forhindret at personlige distraksjoner stjeler tastaturet mitt.
Burde ha klart å la fornuften seire over følelsene og bare nikket og smilt og kjent på hjertesukket, men bare pustet det fra meg igjen og blitt ferdig. Burde ha vært sterk nok i psyken til å dytte distraksjonene unna og vært iskald konsentrert om en enda kaldere krig og propaganda. Burde ha lært å takle skuffelsene det er når tingene ikke blir som du så for deg. Burde ha visst at what screws us up the most in life is the picture in our head of what it’s supposed to be, som Sokrates en gang sa. Burde ha tenkt på Sokrates og slått meg til ro med dét, fremfor å se veggene rase.
Kan være de nye p-pillene. Kan være det faktum at jeg er et følelsesmenneske som ikke alltid klarer å kontrollere hvor sterke de under overflaten blir, både skuffelsen og sinnet. Kan være pollenallergien som gjør meg ekstra sliten. Kan være vennen min på Facebook som hadde bursdag i går, men som ikke er blant oss lenger, og tankene mine om hvor trist det er, han skulle ha fylt syvogtyve. Kan være drømmene jeg har hatt den siste tiden, hvor jeg har mistet en etter en – natt etter natt, først han fine i et gjengopprør, så mamma av et slangebitt og i går natt mistet jeg pappa også, hvordan har jeg allerede fortrengt.
Vil prøve igjen. Vil skyve distraksjonene unna, og dra frem bøkene og fortsette der jeg slapp, om hvordan de hundre årene mellom napoleonskrigene og frem til første verdenskrig stadig dyttet medieteknologien fremover. Vil skrive en god oppgave. Vil skrive på norsk, men kan ikke, for det er engelsk og det tar meg dobbelt så lang tid å skrive en god akademisk oppgave på engelsk, fremfor norsk. Vil ikke få påpek om at engelsken min er barnslig, som jeg fikk det første året og som jeg syns er urettferdig for norsk er morsmålet mitt, og det burde ikke være lov å kreve akademisk engelsk fra mennesker som vanligvis kommer rett fra videregående? Vil ikke tenke mer på hvor vanskelig det er. Vil gjøre mitt beste, vil i hvert fall karre til meg en C. Vil levere eksamen på torsdag med en god følelse i magen, one down – two to go, og fortsette å lese til neste intellektuelle prøvelse.
Skal klare det her. Skal smile. Skal klare meg selv. Skal legge fra meg bloggen og skrive videre. Skal huske det neste gang, hvor terapautisk det er å bare legge hjertet og hjernen på tastaturet og la det stå til. Det hadde jeg nemlig helt glemt. Og nå smiler jeg igjen, skjevt – men jeg smiler.
Ps. Det går bra, mamma! Men sørg for å holde deg unna slanger.
<3
<3
du skriver så fint
Tusen takk, Caroline! <3 Kunne ønske det gjaldt den akademiske engelsken min også, haha.
Fint å lese ❤️
<3
Åååå, der traff du motivasjonsknappen hardt! For en oppbygning. Ble særlig revet med av viljestyrken og mentaliteten bak » Burde ha vært sterk nok i psyken til å dytte distraksjonene unna og vært iskald konsentrert om en enda kaldere krig og propaganda». Får meg litt i kamp modus og ikke minst den derre «challenge accepted»- attituden. For det er så mye greier og greier som spiller inn, men la oss dytte det langt vekk. Det er jo bare distraksjoner som prøver å sette oss ut av spill. La oss ikke bli revet med, men heller rette fokus på hva vi vil oppnå og ikke minst at vi SKAL klare det.
Gameface on, eller hur?!??
(eniiig, det hjalp litt å legge hjertet og hjernen på tastaturet! haha)
GAMEFACE ON! Du fikk meg til å smile med det her <3 Det her klarer vi! Tenk så godt når det er over! WE CAN DO THIS! Haha 😀 Godt å vite jeg ikke er alene om å ha det sånn i eksamenstid 🙂 Heia heia!
Åh, dette var så fint, og så kjent! Lykke til med alt!
(Og hvis du trenger noen til å lese over engelsken så ble jeg akkurat ferdig med siste eksamen her i Edinburgh og har ingenting å gjøre – helt sant!)
Tusen takk! Altså, det kan hende jeg tar deg på ordet. Jeg TRENGER en gjennomlesing, haha!
Lykke til!! Dette klarer du! <3 (Selv gruer jeg til hjemmeeksamen, som begynner om bare 13 1/2 time. Æææ. Gruer meg, gruer meg, gruer meg! Blir en lang og tung og seig oppgave!)
Tusen takk! <3 LYKKE TIL du også! Dette går så fint, vi klarer det her. Jeg vet at vi kan!
Vakkert skrevet. <3
De sterkeste og modigste menneskene man kommer borti er ofte de som våger å være helt dønn åpne og ærlige om at de egentlig er både følsomme og sårbare. <3
Jeg skulle til å spørre om du trengte hjelp med engelsken, men ser at Linn kom meg i forkjøpet der. :-p 😉
Lykke til med alt sammen! 🙂
Tusen hjertelig takk! For en fin kommentar 🙂 Hva skulle jeg gjort uten mennesker som dere!
Spot on!
Det er når det kjem til eksamen og deadlines eg lurer på kvifor eg valgte å studera i utlandet. Tanken på ein 3-timars eksamen der eg skal skriva tre essay for hand på engelsk gjer at eg vil grina. Eller at eg skal ha 3 eksamenar på 2 dagar, som på toppen av alt er andre pinsedag og 17.mai. Not OK.
Men som du seier: «Skal klare det her. Skal smile. Skal klare meg selv.» <3
Åh, lykke, lykke til! Dette klarer du. Dette klarer VI 🙂 Hang in there, snart er det over og da er slitet glemt! <3
Du er rå <3 Lykke til 🙂
Tusen takk, Anette! <3
Sender varme tanker og klemmer og støtte og forsikrer deg om at det faktisk finnes et LIV på den andre siden av eksamen! Selv om man glemmer det litt midt i det. Og at det kommer til å være så uendelig verdt det når du ser tilbake i etterkant. Klem <3
Dette var akkurat det jeg trengte i dag! Sitter med hjemmeeksamen sjæl, og skjønner akkurat hvordan du har det. Det er så godt å høre at det er flere som strever! Her ligger det største problemet i å faktisk sette seg ned og bare GJØRE det. Men det kommer til å gå, og når det endelig løsner skal det bli så deilig. Jeg prøver å trøste meg med at det står en lang sommer og venter på meg på den andre siden av deadline. Lykke til med skrivinga, Marie 🙂 Dette nailer vi!
Stå på! Og utrolig fint skrevet, kjenner meg igjen <3
Det er alltid så deilig å lese (mens man prokrastinerer de siste tre timene som er igjen til endelig levering skal leveres digitalt) at man ikke er alene om denne følelsen i denne perioden.
Håper marerittene dine går over.
Æsj, er i samme båt. Føler at «alle» andre klarer å strukturere studietiden så bra også, så sitter jeg med skippertak og søvnløse lese-netter hver. eneste. gang. Har kanskje et lite tips: det er mareritt-sesong akkurat nå, siden det blir lysere og ganske plutselig har blitt mye varmere i luften! Store forandringer i lys og temperatur er en av de største årsakene til mareritt og urolige drømmer generelt… Hjernen vår vil vekke oss når det plutselig blir varmere – kanskje det brenner i rommet? Tenker den. Så hvis du prøver å holde en mer konstant temperatur og lys i rommet så sover du kanskje litt bedre 🙂 Er jo ikke sikkert at det er derfor DU har urolige drømmer. Men det kan være.