Turoperatør: Spitsbergen Travel (sponset program)
NORDLYSSAFARI MED SNØSCOOTER
Varighet: 3 timer
Pris: 1895,- per person
NB: Turene kjøres kun fra slutten av november og til cirka midten av februar.
Jeg føler jeg sitter som en lengselsfull bikkje ved vinduet, som ser forgjeves etter sin elskede eier som aldri kommer hjem, når jeg sitter her nede i Oslo og ser på de bildene Svalbard-menneskene jeg ble kjent med legger ut. Nå har sola bikket over kanten der oppe, og det er dagslys og da jeg var der var det polarnatt og bekmørkt døgnet rundt – helt svart – og selv om det óg var en spesiell opplevelse jeg ikke ville vært foruten, kunne jeg ønske jeg fikk oppleve øya i lyset også. Det ser helt fantastisk ut! Og det var på denne tiden – rundt påske – jeg fikk anbefalt å reise opp igjen, men takket være studier og andre planer får jeg det ikke til i år, kanskje jeg skal spandere på meg neste påske, kanskje. Jeg må uansett opp igjen, det vet jeg at jeg må.
Until then – her er noen bilder fra dag to på Svalbard, da jeg var der i desember. Alle innleggene fra turen finner dere her. Spitsbergen Travel hadde sydd sammen et fantastisk program til meg, og det var med skrekkblandet fryd jeg stod opp for å være med på snøscootersafari. Jeg er jo en PINGEL når det gjelder fart og spenning, og selv om denne turen skulle passe for alle, hadde jeg angst da vi var påkledd etter en kort brief, og skulle ut til de motoriserte monsterne.
Motoriserte monstere som kjørte i 40 km/t. Haha! Men for meg var det full fart og jeg følte jeg lekte med eget liv der jeg satt, livredd for å velte og hvem vet hva jeg ikke var bekymret for, men det var jo skrekkblanda fryd for jeg storkoste meg óg, og vi kjørte ut til Jernsengene – et stykke utenfor Longyearbyen, hvor vi var omringet av platåer og oppe på et av dem stod det visst noen jernsenger igjen fra 60-tallet, eller hva det var han fortalte oss, og fordi de står der så ble området kalt Jernsengene. Vi stoppet der og fikk servert kjeks og kaffe og prøvde å speide etter Aurora som aldri kom, før vi satt oss opp på scooterne og rattet tilbake til byen igjen. Jeg kjørte nest fremst for det var der det gikk saktest, sa dem, men mer enn fort nok for meg, og vi så reinsdyr på veien – reinsdyrene på Svalbard har mye kortere bein enn vanlige dyr, og de tok livet med knusende ro enda vi stod der med en flokk av brølende lyskastere på ski og stirret på dem, og tok bilder etter beste evne – men det var ikke lett i polarnatten, ass. Bilder? Ikke bare var lyset et problem, men kameraet døde i hytt og pine av kulden óg, haha. Blog struggle!
Selv om vi ikke fant nordlyset på safarien, var det en råkul tur som jeg absolutt vil anbefale! Som nevnt går den bare mellom november og februar, men så populært som Svalbard har blitt og så fort det fyller seg opp er det ikke noe i veien for å bestille allerede nå, hvis du tenker å belønne deg selv etter høstsemesteret – sånn jeg gjorde i desember som var. Men ha i bakhodet at om du drar til Svalbard? Så kommer du deg aldri derfra igjen. Verken hjertet ditt eller tankene.
