Spotlight og gravejournalistikk

I helgen kjøpte jeg meg VG+. Femogseksti kroner i måneden koster det, for å få tilgang til alle saker og plutselig i dag fikk jeg en e-post om at jeg hadde fått en Jussi Adler Olsen-bok óg, e-bok, helt gratis, like før påske og alt, og hadde jeg ikke hatt et helt skoleår med pensum hengende over meg hadde jeg blitt dritglad, men jeg ble glad, og tenkte jøss – dette gir jo mer enn bare interessant innhold på Internettet, det gir faktisk noe ekstra også. En bok som vanligvis koster tohundre kroner i bokhandelen, for eksempel.

Jeg har lenge vært en av de som steiler når nettavisene begynner å ta betalt for innhold man ellers kan få gratis. Man kan jo stort sett bare google «tegn på at han er psykopat» og «hvor mye sex har vi egentlig», så finner man alle disse hemmelighetene og informasjonen VG legger bak betalingsmurene sine. Men samtidig har jeg et hjerte for journalistikken. Jeg vil ikke at den skal dø, og jeg vil ikke at den skal bli en tro kopi av buzzfeed, med clickbaiting-overskrifter herfra til helvete. Jeg vil at journalistikken skal leve, at vaktbikkja ikke skal tas med ut i hagen og skytes. Hver gang Fredrikstad Blad kontakter meg og spør om de kan trykke et blogginnlegg eller skrive en kronikk, gjør jeg det stort sett gratis. Fordi jeg vil støtte opp under lokalavisa fra byen jeg kommer fra, og fordi jeg vet at hele bransjen allerede sliter med å få det til å gå rundt. Jeg vil bidra så det ikke skjer.


Meg og helten min, Sidsel Wold, NRK. Foto: priv

Jeg kjøpte meg altså VG+ i helgen, og på søndag så jeg filmen Spotlight på kino. En film basert på en sann historie, om gravejournalistikk, en gravejournalistikk som avdekket hundrevis av prester som forgrep seg på små barn i Boston og i USA – som etterhvert viste seg å være et helt nettverk av prester spredt over hele jorden. De hadde bare fått holde på med sitt i SÅ mange år, helt siden 60-tallet, og ble ikke stoppet før journalistene gikk etter dem i sømmene, de gikk etter hele kirkesystemet og på totusentallet ble de omsider avslørt. Takket være gravejournalistikken. Se filmen, den vant en Oscar og det med god grunn!

Uansett, til poenget mitt; jeg tenkte på de 65 kronene i måneden som jeg akkurat hadde investert i bransjen selv. Det er én øl mindre på byen, det. En øl. Det kan jeg faen meg ofre – for at journalistikken ikke skal slutte å grave. I lys av både hjertet mitt for historiefortelling og rettferdighet, og i lys av studiene jeg tar, om hva som skjer med journalistikken i et medielandskap som hele tiden utvikles, kjappere og kjappere og journalisten har snart ikke tid til annet enn å copy + paste og trykke publish fordi det går så himla fort. De har nesten ikke tid til å drive research og grave etter historier av gull og mørke forhold som er av gråstein. Og dere? Det er alvorlig snakka krise hvis de legger fra seg spadene fordi de ikke har råd til å grave mer, og samfunnet bare kan styre på som det vil. Pedofile, korrupte, maktmisbruk, alle kunne bare dyrket i vei uten at en eneste spade hadde prøvd å grave de opp ved roten og fått det ut i offentligheta. Den tanken skremmer meg. Jeg vil ha gravejournalistikk, jeg vil ha gode historier og avsløringer som dytter samfunnet vårt i riktig retning. At nettavisene begynner å ta betalt for innhold syns jeg er fair. Vi har betalt for papiraviser i alle år. Det koster ingenting å trykke opp sakene sine på Internett, men det koster derimot å produsere og det burde ikke være så vanskelig å pakke hodet sitt rundt dét. Og vi får jo tilbake det vi betaler for, vi får vite om hva som skjer i samfunnet – både det åpenbaret treet som står ute i hagen, og de dype røttene som krever både spader og gravemaskiner. Femogseksti kroner i måneden er det seriøst verdt.

Hva mener dere?

11 kommentarer

  1. Kristin

    Elsk på dette innlegget, Marie! 🙂

  2. Folk betaler gjerne for HBO, Netflix OG Viaplay – men når det kommer til avisen så er det plutselig uhørt å skulle abonnere! *facepalm*

  3. Du er så reflektert og flink!! Samfunnet trenger deg, altså. Tipper mange i bransjen blir supertakknemlig når de leser dette <3

    1. supermarie

      Åå, tusen takk, Hedda! <3 Made my kveld!

  4. Jeg er så enig! Jeg skal gjerne abonnere på en avis og støtte journalistikken, men jeg føler ikke VG er veldig representativt for «god journalistikk». Jeg støtter gjerne f.eks aftenposten, hvor jeg opplever å få reale nyheter og saklig journalistikk. Kjendisnyhetene til VG holder jeg meg unna. De har mye bra, men jeg synes det er mange som gjør det ca. 10 hakk bedre.

    1. supermarie

      ENIG, jeg foretrekker Aftenposten og NRK. Men det var én sak jeg hadde veldig lyst til å lese, så da kjøpte jeg like godt VG+. Kommer til å konvertere til Aftenposten etter denne måneden selv 🙂

  5. Jeg blir like irritert hver gang jeg ser noen kommentere dette på postene min lokalavis legger ut på Facebook. Det er så mange som er usaklige og slenger dritt mot avisene, bare fordi de selv er så forbanna nysgjerrige og samtidig grådige. Jeg har selv gått tre år med medier og kommunikasjon på videregående, og det jeg veit med sikkerhet etter de åra, er at mediebransjen er tøff i disse dager. Og det blir bare tøffere. Folk må forstå at den viktige kommunikasjonsjobben både små og store aviseredaksjoner gjør ikke kan skje gratis. Det verste er jo at om folk ikke betaler for det de får, vil det bare bli viktigere for avisene å leve på reklame og spons, og det er i hvert fall ikke sunt. Det tror jeg vi alle kan være enige om.

  6. Godt og viktig innlegg! Takk for at du retter lyset på dette Marie!

  7. Så bra at du skriver om dette! Jeg tar meg jo selv i å tenke det, når jeg leser Aftenposten, som har et begrenset antall artikler du får lov til å lese før du må betale, at jeg blir like furt hver gang jeg får den beskjeden! Men, hvorfor det? Det blir jo som at jeg står i butikken og smugleser avisa, og på et tidspunk vil det jo komme en og si at du kan ikke stå der å lese avisa uten å betale for den! Og da skal jeg bare bli skikkelig sinna og bare rase ut av butikken? Makes no sense….
    Nei, nå skal jeg søren meg begynne å betale jeg også!

    1. supermarie

      Hurra!

  8. Som journalist blir jeg veldig glad for å lese sånt, hihi! Klem fra London!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *