Not all dreams shall come true

– Jeg bodde i Afrika i tre år. Drømmen har alltid vært å flytte tilbake, fortalte han.

Jeg elsker drømmer, og jeg elsker å jage dem. Jeg kjente det gnistret bak ribbeina.

– Kommer drømmen noen gang til å bli oppfylt, tror du? spurte jeg håpefullt, på hans vegne.

Herregud, tenk den følelsen av å returnere til et land du en gang falt så pladask for og som du elsker, og se at frøene du sådde der for mange mange år siden igjen skal spire og gro, og den følelsen av å leve ut en drøm, av å være der du falt så hardt – igjen, jeg får frysninger.

– Niks. Alle drømmer skal ikke oppfylles.

Svarte han.

Hæ?

dady

Niks, sa han virkelig det?

Jeg brukte noen sekunder på å la setningen hans synke inn bak de mørkeblå, og treffe sjelen, sjelen som er så brennende opptatt av å følge drømmene sine, oppfylle så mange som mulig av dem før tiden min her på jorda er ute. Drømmer er noe av det jeg lever for, og nå denne plutselige påstanden om at ikke alle bør leves ut, at man bør spare på noen drømmer som bare forblir drømmer? For en vanvittig ting å si? «Nei»?

Jeg rynket pannen og sekundene gikk og svaret hans hang i lufta og jeg trodde jeg kom til å smatte og himle med øynene, jeg trodde dét var mitt neste trekk, men i stedet kjente jeg innerst inne en overraskende aksept, at jeg faktisk ga han rett i det, at noen drømmer bare skal forbli drømmer, og jeg begynte å tenke på hvilke drømmer jeg selv har igjen, og hvilke som aldri skal oppfylles. Hvilken drøm er det?

foto3

Jeg forstod hva han mente. Og jeg kjente igjen det han sa. Jeg leste Alkymisten av Paulo Caelho da jeg var på Zanzibar, og kjøpmannen i glassbutikken i boka sa noe lignende, han ble helt fra seg av jaget etter å oppfylle drømmen sin, det jaget jetergutten hadde, for hva var det da igjen å leve for? Hvis alle drømmene dine er oppnådd, og levd ut – hva da? Hvis man har rundet hele livet, hva lever man for da?

Hva tenker du?

*samtalen er med en klok og grønnkledd mann i nord – Rolf

6 kommentarer

  1. Det samme har jeg tenkt på. Jeg prøver å falle til ro med meg selv, om at ikke alle drømmene mine kommer til å bli oppfylt, og det går greit.

  2. Jeg vet om en mann som hadde en ultimat drømmebil han i årevis lengtet etter å eie. Da han endelig fikk råd til å kjøpe den lot han være, rett og slett fordi han visste at når drømmen var oppfylt var det ikke mer å hente. På et vis kom han til å bli vant til bilen og kom ikke til å verdsette den like høyt som når han forgudet den på avstand.
    Det er vel noe i det. En drøm er en gulrot, men så fort man har fått tak i den er det på en måte over.

    1. supermarie

      Åh ikke sant! Jeg tror BMW X6 blir en sånn en for meg <3 Den kommer til å miste sin guddommelige status så snart jeg eier en, og det vil jeg ikke risikere!

  3. Fin tekst 🙂
    Jeg tenker det er helt greit at ikke alle drømmer skal oppfylles. Det er jo noe fint med det også <3

  4. Tankevekkende! Da jeg var yngre hadde jeg to store mål, og det ene var å besøke Italia, og det andre var å se bandet Incubus live. Husker jeg sa at når jeg har oppfylt de to ønskene, da kunne jeg bare dø lykkelig (haha…). Nå er det vel snart ti år siden begge disse drømmene ble oppfylt, og i etterkant har det bare ballet på seg med nye (og veldig annerledes) drømmer…. Jeg har det i alle fall slik at jeg drømmer muligens alt for mye. Drømmene mine står virkelig i en lang, lang kø. Jeg kjemper med å oppfylle de én eller én, men det virker ikke som køen noensinne blir tom, eller kortere i den grunn.

    Det er i alle fall løsningen min på «problemet». Å aldri stoppe å drømme. xD

  5. Jeg holder på å lese Alkymisten selv. Og den får meg bare til å innse at alt det jeg har planer om og drømmer om aldri kommer til å bli gjort – og at det kanskje ikke er så ille likevel. Men jeg kommer aldri til å slutte å drømme, og hvilke av drømmene som aldri blir til virkelighet vet man jo aldri. 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *