Reiseskildringene fra Zanzibar fortsetter, du finner tidligere innlegg fra turen HER.

Welcome to Paradise!

For 40$ kom vi oss fra Stone Town til Uroa, som ligger langs østkysten av Zanzibar. Taxiturene på øya er en opplevelse i seg selv, sjåføren vår fortalte oss om valget i Tanzania og Zanzibar som ble avlyst fordi innbyggerne fryktet store forsamlinger, at noe skulle skje, kanskje terror, og han fortalte om malaria som myndighetene påstod de hadde utryddet fra øyparadiset, men som han ikke trodde på overhodet, han hadde hatt symptomene selv og blitt syk, og vi passerte landsbyer og fattigere strøk hvor de lokale levde livene sine like utenfor vinduene våre, han fortalte oss om tidevannet vi nå var på vei til, 6 timer høyvann – 6 timer lavvann, og det tok ikke lang tid før vi forstod hva han mente.

Da vi kom frem til østkysten var det høyvann, men det sank ganske raskt og plutselig så vi en kvinne i grønn kjole gå langt utover i det som tidligere på dagen hadde vært en del av det indiske hav – nå var det bare synkeleire, og vi fikk aldri vite hva hun lette etter der ute for hun svarte ikke da vi spurte, kanskje det var sjøgress, jeg ble fortalt at de bruker sjøgress til kosmetikk og kremer og alt mulig. Det var et pussig skue, å se henne vandre så langt utover og så pent kledd, og jeg klarte ikke slippe henne med linsen min. Dette er bare to av tusen bilder.

Stedet vi bodde på og som dere ser over het Paradise Beach Resort, og var fantastisk. Etter noen dager i labyrinten Stone Town var det magisk å kjenne vinden, havet, stillheten, solskinnet, senke skuldrene, lese bøker, drikke øl og vin (all inclusive!) og bare puste. Leve. Vi betalte rundt 3500 kroner for fire netter (to personer), tidligere hadde det kostet rundt 9000, det var derfor vi slo til, og det er jeg glad for at vi gjorde, for stedet lever virkelig opp til forventningene sine. Selv om det ligger øde til, og det er lite som skjer rundt, men det gjorde oss ingenting. Vi trengte å puste.