Shoutout #1: SoMe like a boss

Ny spalte! Hver mandag skal jeg fortelle dere om mennesker jeg har møtt (og ikke møtt) som inspirerer meg på en eller annen måte. Kom gjerne med tilbakemeldinger på om dette er interessant eller ikke, det er jo til syvende og sist dere som skal legge igjen tiden deres her inne, men jeg tenkte kanskje at mine inspirasjoner her i livet kanskje kan inspirere noen andre óg, så jeg gir det et forsøk. Her er førstemann ut:

GIHV (Generalinspektøren for Heimevernet)

I 2010 dro jeg i militæret. Før den tid visste jeg ingen verdens ting om Forsvaret, alt jeg hadde var en egenregissert forestilling om en strengt lukket og firkantet organisasjon, med disiplin og orden som knyttnever, og pannen full av respekt, ansvar, styrke og mot. Lille meg dro med meg bloggen min inn i det her, visste ikke engang om det var lov å blogge fra innsiden av forsvarsevnen vår, hvor jeg trodde et hvert ord og hver eneste bevegelse var strengt hemmelig, en godt bevart statshemmelighet, så jeg sendte en e-post til Vernepliktsverket før jeg i det hele tatt tastet mine første grønne bokstaver, og sjekket om det var greit. For ordens skyld: det var det.

kjendis

Med tiden ble jeg Forsvarets første «store» blogger, med medieoppmerksomhet og relativt god boltreplass i den sivile offentligheten. Facebook var på den tiden voksende, Forsvaret var ikke engang på Facebook da jeg signerte villighetserklæringen som jenter i Kongens klær på den tiden måtte gjøre, de tok steget inn først i 2011. Sosiale medier er med andre ord relativt nytt i Forsvaret. Og nå er det noen år siden jeg forsvant ut av de grønne rekker på heltid, men slik jeg kjente organisasjonen og den digitale hverdagen den gang – står i stor kontrast til den mannen jeg nå skal introdusere dere for, og som inspirerer tastaturjegeren i meg til himmels.

En liten soldat i bunnen av næringskjeden ser ikke for seg å bli venner på Face med generalen «på topp». I hvert fall ikke slik jeg kjenner Forsvaret. Det er som om Askepott skulle blitt bestevenn med…. selveste Gud. SÅ stort og så starstruck blir man, i det minste var jeg det da jeg var soldat i førstegangstjenesten, og jeg kjenner enda på den enorme respekten, nesten æresfrykten, som jeg hadde (og fremdeles har)  for stjerner og generaler. At en general er på Face i seg selv er heller ikke en selvfølge. Bare tenk hvilket ansvar vedkommende har, han skal lede en hel forsvarsgren, tusenvis av soldater og ansatte, og det å skulle kommunisere med samtlige i en digital verden, i tillegg til den virkelige? Det synes fra avstand å være en umulig oppgave. Hvor i all verden skal en stjele all den tiden det tar fra? En general er autoritær, men timer kan han neppe beordre til å stå giv akt.

rekr

Allikevel er min øverste sjef (under forsvarssjefen og Kongen), sjefen for hele Heimevernet, på Facebook. Og han ER ikke bare på Facebook, han ER PÅ FACEBOOK. Han legger ut daglige innlegg og forteller alle som følger han om hva hans arbeidsuke består av, han deler interessante artikler, han gratulerer vennene sine med dagen (HVOR mye kaffe satt vel ikke jeg i halsen da jeg så at selveste generalen gratulerte meg med tjuefemårsdagen, lille meg – «bare» en HV-soldat blant flere titusener av andre), han svarer på spørsmål han får, på kritikk, han forklarer og involverer seg i gutta og jentene på skauen. De som, selv om de er nederst på rangstigen, står i fare for å ta en kule, for i ytterste konsekvens er det fotsoldatene der ute som møter fienden først. Og det er så rått å se, hvordan han personlig sitter og kommuniserer med hver og en, og hvor mye det betyr hos den han kommuniserer med. Alle som har vært i førstegangstjeneste vet hvor lite sannsynlig det er at du møter på din øverste sjef i løpet av tjenesten, det være seg generalinspektøren for Hæren, Luftforsvaret eller Sjøforsvaret. Og da klarer dere også å se for dere hvilken enorm verdi det gir å føle at man er så tett på sin egen stjernefylte sjef, at han er tilstede, at han ser deg som soldat, akkurat deg, selv om du er der du er, nederst på rangstien, og at han tar deg på alvor. Generalen tar deg på ramme alvor! Hans engasjement og talent for kommunikasjon er til verdens største inspirasjon for ei som med jevne mellomrom drømmer om å kommunisere fra innsiden av en M04 på heltid igjen, og det er til inspirasjon for hele Forsvaret. Det burde i hvert fall være det. Han tar både tiden vi lever i, og soldatene sine på alvor, og jeg er så stolt av å være en av hans brennende penner*.

*lidenskapelig PIO = presseoffiser

Hvem inspirerer deg i dag?

4 kommentarer

  1. Ingrid E

    Åh, jeg liker det veldig! Fortsett med denne 🙂

  2. Stine Friis

    Bra spalte! I dag inspirerer Benedict Cumberbatch meg, som etter hver forestilling av Hamlet holder en appell til publikum om å åpne opp for flyktninger, donere det de kan av penger – og se krisen som foregår i Middelhavet,
    http://www.stinefriis.com

  3. Cathrine/SerendipityCat

    Dette gjorde meg glad. 🙂 En leder som bruker SoMe på denne måten fortjener rungende applaus!

  4. å, dette var fint. smilte meg gjennom hele teksten. fortsett!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *