‘Do we really believe that this is not our problem?’

Hey! Først: tusen takk for at dere heier på meg foran Dignity Day, det er bare en uke igjen, og jeg er spent, men gleder meg mer enn jeg gruer meg (i hvert fall foreløpig), og i dag fikk jeg trent litt, jeg og ei til hadde nemlig presentasjon i politisk kommunikasjon, og presentasjonen vår fascinerte meg så fælt at jeg trenger å få utløp for det her óg.

Temaet vårt var opinionspåvirkning, altså hvordan opinionen – befolkningen og våre holdninger – blir påvirket, og vi valgte å fokusere på media og hvordan de påvirker oss til å mene noe om det ene og det andre, og vi tok utgangspunkt i flyktningkrisen som eksempel. Jeg vet ikke med dere, men for min egen del var i hvert fall krisen relativt fjern helt frem til det uendelig smertefulle bildet av lille Alan (3) ble postet og gikk viralt. Da smalt det bak ribbeina, jeg fikk vondt i magen og tårene vellet opp i øynene i tide og utide flere dager etter at jeg så det, og det gjør det fremdeles når jeg ser på det bildet. Herregud, så uendelig vondt.

Mens vi planla presentasjonen vår snakket vi om mediebildet og hvordan det ene bildet fra stranden i Tyrkia satte i gang en hel haug av engasjement blant folk over hele Europa, og hele Norge ville tilsynelatende ganske plutselig bidra, og litt av kjernespørsmålet i presentasjonen vår var; hvis media hadde valgt å vinkle annerledes, hvis de hadde droppet å poste det sterke bildet av lille Alan, ville engasjementet da ha vært like stort? Ville det det?

Skjermbilde 2015-10-15 kl. 16.49.39


Photo: here and here

Et konkret eksempel på hvorfor det er berettiget å stille det spørsmålet er en sak som nylig ble postet i Dagbladet, om at en død gutt (mellom 6 måneder og 1 år gammelt) ble skylt i land på Kos. Det var overskriften. «Død gutt skylt i land på Kos». Bildebruken var en hel annen, bildet er av en båt full av flyktninger – tatt i en vakker solnedgang. Jeg hadde ikke engang fått med meg den saken, som jo er ganske lik Alan sin skjebne, men som for meg var helt ukjent inntil hun jeg lagde presentasjon med plutselig dro den frem mens vi satt og planla. Saken hadde bare gått forbi meg i stillhet, og mye av grunnen til det tror jeg kan være måten media la den frem på – i forhold til hvordan de la frem Alan sin sak, med et bilde som definitivt vil havne i historiebøkene – som et symbol på den krisen vi lever i nå.

Så det jeg spør meg selv om, og nå dere óg, hvordan tror dere engasjementet hadde vært i vårt lille land, hvis det bildet av Alan aldri hadde blitt postet? Personlig? Jeg tror ikke engasjementet hadde vært like brennende som det HELDIGVIS er i dag. For før dette bildet? Da var krisen lenger unna oss, det rammet oss – så klart, men ikke i like sterk og følelsesmessig grad som den gjorde da vi plutselig så dette barnet som lå der med ansiktet ned, og som like godt kunne ha vært vårt eget.

(For de som måtte lure: jeg studerer medievitenskap, og det er fantastisk interessant)

4 kommentarer

  1. Stine Friis

    Jeg tror Alan gir krisen et ansikt. Måten han ligger på også er så unaturlig. Et mennekse hadde aldri lagt seg slik. Han er skylt i land på lik linje som plastflasker og tømmerstokker – og er redusert til noe annet enn barn. Å se et barn på den måten vekker noe i oss alle. Vi har alle en forelder, og svært mange av oss har – eller kommer til å få – barn. Å se en treåring bli frarøvet all framtid er vondt. Han få aldri bli far, han får aldri lære å sykle uten støttehjul eller stå foran speilet og finne ut om den rød eller blå skjorta er finest. En folkemasse i en båt kan aldri vekke de samme reaksjonene. Mennesker ser jo ikke engang individer i folkemasser – vi ser bare et gjennomsnitt av alle ansiktene. (Derfor ser folk gjerne penere ut på fest enn de egentlig er også).

    Så ja, jeg mener definitivt at Alan har vekt en ånd som ikke ville våknet ellers. Og det er smertelig vondt at en død treåring var det som måtte til for å riste tak i oss.
    Men igjen: Det finnes fortsatt skremmende mange som mener det er fint at folk drukner, og at ingen andre enn vi som tilfeldigvis er født i Europa skal få lov til å være her..

    http://www.stinefriis.com

  2. Juneiversen.com

    Medievitenskap virker veldig interessant, det har jo ALT å si hvordan media viser oss den informasjonen de har, og HVA de velger å vise oss.

  3. Jeg tviler sterkt på at vi hadde engasjert oss like mye om det ikke var for bildet med lille Aylan… Det har foregått så veldig lenge og vi har ikke åpnet øynene og brydd oss nok før nå.
    Det er så latterlig hvordan vi mennesker må få alt trykket opp i ansiktet før vi virkelig forstår 🙁

  4. Luisa Fernanda del Mar

    Jeg er helt enig med deg. Folk folk virker det som om det ble mer ekte. Og det er så trist at det skal være slik og, at man ikke evner å sette seg inn i andres liv uten å så og si få det matet med teskje. Media har stor makt, og hvordan de velger å utøve den betyr utrolig mye for hvordan samfunnet skal ta stilling til temaet og eventuelt agere.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *