I kveld tok Brita Melissa (@britamelissa på Instagram, follow her) meg med til Nobels Fredssenter, på åpningen av fotoutstillingen Target av Herlinde Koelbl, en tysk fotograf (og en godt voksen dame!) som har reist jorda rundt i 6 år for å dokumentere hva militæret i de forskjellige landene sikter på når de trener, hvordan fiendene deres ser ut. Det er en ting jeg aldri har tenkt tanken på, men når jeg først tenker over det? Så utrolig interessant! Og når jeg så utstillingen ble jeg både overrasket, fascinert og nysgjerrig. Hva er det for eksempel som gjør at målskivene de sikter på og skyter mot i Libanon er kvinner i rosa singlet, med pistoler rettet mot soldatene?

Det var journalist Kadafi Zama fra TV2 som intervjuet Herlinde, han óg er en superstjerne på journalisthimmelen!

Et litt annet skrapekart enn det jeg koser meg med etter hver reise, haha. Hun har dessuten listet opp alle landene med verneplikt – og uten, de med verneplikt er i fargen orange, de landene uten verneplikt er i blå og de grå har ingen informasjon, mens de gule har ingen militære styrker (det vil si Grønland… og kun Grønland! Og Panama i Mellom-Amerika, da)

Tenk at dette er i USA. Fotografen fortalte at de har bygget opp hele landsbyer, med marked og slakter og alle slags boder, i treningsleirene sine, identiske til byer som de opererer i i Midtøsten, Irak og Afghanistan for eksempel. Bildet over er fra USA! Jeg kommer ikke over det. Tenk så mye penger og ressurser de legger i å trene styrkene sine, når de bygger hele landsbyer som skal ligne på byene de trener seg opp mot.

Hun hadde vært på Rena også, i vårt lille land, og tatt dette bildet. Han som har skutt gisselet i halsen burde kankskje trene litt mer, og nå holdt jeg på å skrive «haha» etter, men det er jo helt absurd det óg, i denne settingen. Vi trener på å skyte andre mennesker, skyte hverandre, det er jo ikke annet enn absurd. Verden!

Utstillingen var så gjennomført, de serverte FR! Feltrasjon! Fantastisk.

Dette er målene de øver på i Kurdistan, i Nord-Irak. Se på sirklene – den er håndlaget. Målskivene er tegnet for hånd! For en kontrast, mot USA som bygger eksotiske treningsbyer, og her er kurderne, med stein, saks og papir og tusj ute i marka.

En fin greie jeg fant i butikken deres – en granat du kaster, og der den knuser? Der vokser det opp en blomst! Denne skal jeg uten tvil ha i min fremtidige hage!

Jeg anbefaler dere som er i Oslo å ta turen innom utstillingen, jeg er lei meg for at dere ikke får høre historiene hennes, men i det minste får dere sett bildene hennes, og lest sitater fra soldatene hun snakket med. Og som hun selv påpekte: reisen hun gjorde er unik. For mange av de landene hun besøkte, som for eksempel Ukraina, Kurdistan og Russland? De er stengt nå, de tar ikke inn journalister i militærleirene sine, på grunn av krigene som har brutt løs. Seks år. Tenk at så mye har skjedd i verden vår på seks små år.