Local experience

Noe av det sjukeste og beste jeg har gjort i hele mitt liv var å bestemme meg for Couchsurfing jorda rundt. Det var et tips jeg plukket opp fra et tilfeldig møte med ei tilfeldig dame da jeg jobbet for Luftforsvaret og spiste lunsj et sted i Horten, hun satt over meg og fortalte litt om det da jeg nevnte at jeg skulle ut og reise et halvt års tid, og ba meg sjekke det ut – og jeg noterte meg couchsurfing.org på iPhonen min, og tenkte at det var nok en link som jeg lagrer – men glemmer å sjekke ut.

Noen uker senere satt jeg hjemme i min egen sofa og sjekket ut hva det var for noe, og erklærte senere på bloggen at jeg hadde tatt kontakt med forskjellige verter rundt omkring i verden, den som gjorde meg mest gira var familien jeg fikk napp hos på Filippinene – han var fotograf, og skulle ta meg med i bryllup og herregud, tenkte jeg, skal jeg virkelig flytte inn hos en vilt fremmed familie i et vilt fremmed land, sånn uten videre? Det tenker jeg ennå. At jeg turte! Men når jeg først tok sjansen, angrer jeg ikke et sekund. Det er det beste jeg kunne gjøre for meg selv, der jeg la ut på eventyr helt alene!

Hele verdensreisa mi startet på en sofa i Cape Town, eller nei – bedre – det startet med at jeg ramlet ut av flyet etter en LANG, lang reise fra lille Norge, hvor jeg hadde lagt alle mine kjente og kjære og min trygge havn bak meg, og det første som møter meg på ukjent jord? En smilende fyr i ankomsthallen med et ark hvor han hadde skrevet «Marie» og tegnet en diger bart på (han hadde sjekket ut bloggen min, og funnet ut om tatoveringen min haha). Jeg visste fra det øyeblikket at sofasurfing var min nye favorittsport.

Jeg har fortalt dere om konseptet før: du registrerer deg på nettsiden, og opparbeider deg referanser over tid og besøk – hvor vertene du bor hos skriver om hvem du er som gjest. Om du er stille, ryddig, frekk eller snill, og du gjør det samme om verten – om han/hun var til å stole på, holdt det de lovet og var vennlige.

«Marie makes me think of a good book which becomes more and more interesting the further your read. Very nice to have as a guest, a shame to see her go.»
– Referanse fra en husvert i Suriname

Litt som Tripadvisor, bare at det er mennesker du «anmelder».

CouchsurfingCouchsurfing_MG_6736_1024_MG_6819_1024_MG_6834_1024_MG_6838_1024_MG_6851_1024_MG_6861_1024_MG_6870_1024_MG_6873_1024_MG_6882_1024_MG_6890_1024_MG_6968_1024_MG_7008_1024

Pictures: private, Mexico City, Mexico 2015

Jeg har skrevet om Couchsurfing før, blant annet i dette innlegget, så jeg skal ikke ta det refrenget om igjen – jeg ville bare vise dere litt flere bilder fra den siste sofa-fangsten min, i Mexico City – hos fantastiske Lucio med det utrolige hjemmet – han har malt alt selv! Og når han blir lei av huset sitt? Så maler han det på nytt igjen. Jeg. Elsker. Det. Og katta, stakkar, mistet et bein da hun ble angrepet av en krokodille!

Bottom line: hvor skal du møte disse menneskene og få disse historiene fra, hvis du ikke tørr å flytte ut av komfortsonen, sjekke ut av hotellet, og inn hos de lokale? Det er jo helt fantastisk! Ikke bare treffer du unike mennesker du kommer til å huske for resten av ditt liv, du lærer også en kultur å kjenne fra innsiden, om hvordan hverdagen i landet er, du finner liksom «det ekte», utenfor det på forhånd malte glansbildet turismen skal ha oss til å svelge rått, og dessuten koster det deg ingenting annet enn vennlighet, og kanskje en liten innsats på kjøkkenet eller vaskerommet – vår betaling til Lucio i Mexico bestod i Freia melkesjokolade, en kalender med vakre bilder fra Norge (nordlys, fjorder, fjell og troll!) og en typisk norsk middag før vi reiste videre: lapskaus. Jeg anbefaler det fra bunnen av hjertet mitt, enten du reiser alene eller sammen med en venn/venninne!

Fortell meg gjerne hvis du har prøvd å sofasurfe selv, eller hvordan du foretrekker å oppleve et land. La oss døyve reisefeberen litt med minner og lengsler!

6 kommentarer

  1. Juneiversen.com

    Åh, jeg må prøve couchsurfing en gang. Da jeg og venninna mi reiste jorda rundt holdt vi oss til hotell, hostel og en bungalow på stranda 😀

  2. Martine Grorud

    Det innlegget trengte jeg nå. Jeg skal ut på backpacing om litt over et halvt år, og har tenkt veldig på om jeg skal prøve couch surfing. Er veldig redd for å havne hos feil folk, men allikevel så skal man ikke ta sorgene på forskudd. Nå ga du meg ett lite spark bak. Takk! 🙂

    http://www.martinegrorud.blogspot.com

  3. Johanne

    Jeg hadde tenkt å couchsurfe i Paris og Roma ifjor, men det var vanskelig å finne noen hoster utenom gamle menn som tydelig bare var ute etter én ting… Men jeg ble med en fyr ut på middag i Paris, og det var veldig hyggelig! Etterpå tok vi en kveldstur hvor han viste meg forskjellige steder jeg aldri hadde sett – eller lagt merke til – uten han. I Venezia spurte jeg på en gruppe om folk ville henge, og gikk en tur med en fyr derfra. Har absolutt lyst til å prøve ordentlig couchsurfing en gang, men det er også veldig fint å bare møte disse hyggelige menneskene!

  4. Utrolig spennende konsept som jeg definitivt vil prøve ut en gang. Fantastiske bilder forresten.

  5. Camilla

    Årh det virker så gøy! Har enda til gode å gjøre det, men har absolutt lyst! Er jo selvfølgelig mange advarsler om hvor farlig det kan være, men noen sjanser må man ta! Og de fleste mennesker der ute tror jeg er snille, uten skumle hensikter. Den personbeskrivelsen må være en av de fineste jeg har lest på lenge!:)

  6. Akkurat nå er jeg i India en måneds tid og bor hos en indisk familie! Det er fordi jeg jobber som frivillig på en skole moren i familien driver, og kulturen er til å føle/ta på/snakke om. Aldri i livet om jeg hadde lært 40 % av dette fra et hotellrom! Jeg var også litt uheldig og ble syk med den berømte «delhi belly», og besøkte sykehuset i går/natt. Det er godt å ha en fanilie i en slik situasjon og!! 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *