Now what?

Du lå med ryggen til. Blikket mitt hvilte på skulderbladene dine, og det var mer enn bare mørket som gjorde det vanskelig for meg å se deg klart.

Vi hadde mentalt tatt hverandre i hendene på hva vi var for noe, vi to, vi var enige – hodene våre, om at vi ikke var noe, vi var ingen enhet, vi var to mennesker som møttes nå og da, og så dro vi hvert til vårt og levde to separate liv som den andre ikke eksisterte i. Vi var enige om det, hodene våre, men hjertet mitt protesterte høylytt da du lå der med ryggen til på vei inn i en bekymringsløs søvn, mens jeg ble liggende der igjen alene med verden på mine skuldre og se på deg og være nærmere deg enn noen gang, og samtidig savne deg mer enn noensinne. For det var du som var verden min. Og det var rart at du fikk sove, det var rart du ikke hørte hvor høyt hjertet mitt skrek.

Skjermbilde 2015-04-23 kl. 20.15.16

Du lå på magen. Jeg lå og studerte konturene av leppene dine, og bet i mine egne. Jeg blunket og ventet på å bli vant til mørket, sånn at jeg kunne se deg klarere.

Visste du at for hver gang vi dro hvert til vårt, tok du hjertet mitt med deg? Var du klar over at i mitt liv – separat fra ditt – spant hele jordkloden min rundt deg og søkte ut i luften etter svar på hva du gjorde, hvem du var med, om du savnet meg óg? Jeg satt mobilen i flymodus anhver time, for det var lettere å takle stillheten da – enn når dekningen var full og det fremdeles ikke tikket inn en melding.

Du lå på siden. Jeg lå på ryggen og tittet opp i taket, og hørte på pusten din og lurte på hva du drømte om. Og så tenkte jeg litt på hva jeg skulle gjøre etter jobb i morgen.

Skjermbilde 2015-04-23 kl. 20.13.24

Jeg husker ikke når det var, eller hvordan det skjedde, men plutselig var det som om to planeter kolliderte med hverandre, og eksploderte og så var det ikke lenger to separate liv, de gled i hverandre, alt gled i hverandre og jeg klarte ikke å skille på noe som helst, og jeg tror ingen av oss egentlig var forberedt, men vi visste ikke hvordan vi skulle snu det heller, og vi visste ikke hva vi var, eller hvordan vi skulle være det. Jeg vet du aldri var forelsket – sånn som jeg var, og jeg elsket og hatet å leve i den hjertesorgen, som du plutselig begynte å ta fra meg – med søte meldinger og små kjærlighetserklæringer. Hvordan jeg skulle håndtere at en så mørk og ensom kjærlighet plutselig ble farget lyserosa og møtt av hjertet ditt visste vel ikke jeg, så jeg tråkket feil flere ganger enn du tror på veien, for jeg trodde med hånden på hjertet at du fremdeles sov med ryggen til.

Skjermbilde 2015-04-23 kl. 20.08.25

Du lå bak meg. Jeg lå i armene dine, lilleskjea, og tittet inn i veggen, og kjente varmen din og følte pusten din mot nakken og jeg husket ikke at en gang for lenge siden var dette alt jeg drømte om. Det var dette øyeblikket her og nå som hele livet mitt dreide seg om den gang da, det var armene dine ethvert hårstrå på mitt hode ble strategisk plassert rundt for med hårbørsten, hvert plagg ble plukket ut, hvert sekund tikket for, i en håpløs og iherdig jakt på en umulig kjærlighet, og plutselig forsvant u’en og det ble mulig, og nå var det plutselig jeg som lå med ryggen til, og lengtet tilbake til da det var deg, sånn at jeg kunne ligge alene i hjertesorg ved siden av, og se med mørke øyne på ryggen til en mann jeg hadde, men som jeg aldri kom til å få.

Jeg husket ikke at dette var alt jeg en gang drømte om. Å være lilleskjea i armene dine. For når en alltid har kjent igjen kjærligheta på tårer og piggtråd bak ribbeina, hvordan skal en klare å ta i mot noe annet?

Teksten er basert på virkeligheta, unntatt det som ikke er det. 

48 kommentarer

  1. Er nok litt følsom for tida, vet ikke om jeg har kjæreste lenger.. Denne teksten fikk meg til å grine..

    1. <3 <3 Stor klem!

  2. Den traff rett i hjertet. Det hjertet som fortsatt henger igjen i piggtråden, og som jeg har problemet med å tro at kommer til å løsrive seg uten å gå rett i bakken

  3. Tusen takk Marie <3 Denne teksten traff meg rett i hjertet, og selv om vi er på veldig forskjellige stadier, er jeg veldig glad for at du lufter hjertet ditt her, og at vi får ta en del i det. Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive, men hvertfall, tusen takk<3

    1. <3 <3 <3 (Beklager at jeg ikke har svart på mailen din enda – takk for at du er tålmodig!)

      1. Hihi, jeg venter <3

  4. Dette måtte jeg lagre. fyfaen dette var fint! <3

    http://www.thestylishcupcake.com

  5. Ingvild

    Er nettopp blitt dumpa, fra et forhold som ligner veldig på beskrivelsene dine… takk for at du deler såre, men menneskelige følelser. Det er deilig å lese at flere kan føle på samme måte fra tid til annen.

    1. Åh, så leit å lese <3 Håper det går bra med deg! Klem

  6. Innmari fint skrevet! <3

  7. Du er så forbanna flink til å sette ord på alt det vi andre menneskelige føler. All ære til deg, jeg bøyer (neier) meg i støvet.

    1. Åh, takk. Det betyr så mye å lese at du syns det! <3

  8. Utrolig bra skrevet, virkelig! Sitter her med klump i halsen, og tårer i øyekroken. Jeg elsket det!

  9. Nydelig.

    1. Takk, kjære deg <3

  10. Dette traff som en pil, og vet det er en del der ute som kjenner seg igjen. Vakkert skrevet, selv om det også var vondt. Og de bildene da… ❤

    1. Godt å lese at vi er flere som har kjent på det her. Tusen takk! <3

  11. Noe av d fineste du har skrevet, som jeg har lest i alle fall 🙂 <3

    1. Tusen takk, Elise! <3

  12. Det rant en tåre.
    Kjærlighetssorg er no dritt!

    Menn i (militær)uniform skulle ikke vært lov. Jeg må leve i Oslo, mens han kan leve i leieren og glemme meg.

    Du skriver supert, Marie!

    1. Det er det. Og det skulle ikke vært lov, jeg er så enig! Håper han ikke glemmer deg <3 Stor klem

  13. Too bad so many times there is no translation to be found 🙁

    1. So sorry! I’ve been lazy, but I’m back on track now 🙂 thanks for letting me know that I still got some International readers! xx

  14. Har akkurat fått vite at han jeg følte det sånn for har hatt sex med en annen jente.. nå gråter jeg for første gang siden jeg møtte ham, Forbanna drittsekk. Og tusen takk til deg <3

    1. <3 <3 <3 Så lei for det!

  15. <3

  16. Wow, så fint skrevet Marie! Jeg tror kroppen og hodet trenger god tid på å omstille seg, om man er vant til at ting er på en bestemt måte. Kjenner meg veldig igjen i det!

    Ha en fin helg! Klem fra Trine

    1. Tusen takk! <3 Klem

  17. åh. du e så flink. og ditta var så, så fint og vondt på samme tid
    <3

  18. Camilla

    Du skriver så fint!<3

    1. Takk, Camilla! <3

  19. Ingvill

    Du skriver som alltid så utrolig fint!! <3 Klem til deg, håper alt går bra!!

    1. Tusen takk! Alt går fint! <3 Klem

  20. å sove med noen og føle seg så ensom.. det er den verste følelsen.

    1. Så enig, da er det faktisk bedre å sove alene… Klem

  21. Hvordan er det mulig at hver forbanna én av tekstene dine er så lyriske, gjennomarbeidede og fantastisk fine? Jeg forstår ikke at du får det til. Men jeg elsker AT du får det til!

    1. Å, kjære. Tusen tusen takk! Nå ble jeg glad. Jeg elsker at du ser det sånn! <3

  22. Denne teksten pleier jeg å lese om og om igjen. Selv 10 måneder etter det ble slutt mellom oss

    Takk Marie

  23. Så jævlig bra skrevet! Setter virkelig ord på følelsene.

    1. supermarie

      Tusen takk, Tonje! <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *