Wow, Marie. Just wow.

Processed with VSCOcam with c1 presetProcessed with VSCOcam with c1 presetProcessed with VSCOcam with c1 preset

Vær hilset! Kom akkurat hjem fra en fullstappet dag – igjen, jeg rekker så mye i løpet av 12 timer at det føles som 12 dager når jeg går og legger meg om kvelden. I dag var jeg først på kontoret til den nye jobben, så løp jeg til skolen for et seminar og så fra seminar til et møte med agenten min hos United Bloggers (jeg elsker den setningen der), og nå sitter jeg her og slurper i meg glovarm fiskesuppe fra Bergen fordi jeg er så sulten at jeg orker ikke å vente, og kvelden er full av skolearbeid. Må bare fortelle dere om dag to på kontorene til min nye jobb først, HAHA! Jeg tror jeg skal begynne å skrive en bok som heter «Adgangskortet hos Gjensidige», for hvis jeg fortsetter sånn her har vi 365 kapitler innen april neste år, null tull.

I dag smatt jeg innom toalettet igjen, som det første jeg gjorde da jeg kom på jobb. Jeg smilte for meg selv da jeg så såpedispenseren og sa til han at: ikke i dag, ass. Ikke i dag. Du fikk meg første gang, men ikke i dag. For lettlurt er ikke jeg. Og så vasket jeg hendene med såpe (uten adgangskort) og ruslet fornøyd mot plassen min. For å komme inn til kontorlandskapet igjen måtte jeg derimot ha adgangskort. Og det er ikke tull! Så jeg dro frem kortet, pep det og trykket på døråpneren….

(kunstpause)

Og så smalt feil dør opp.

Jeg presterte å åpne døren til venstre for meg, i stedet for den rett frem, og døren til venstre for meg var et jævla møterom – som var opptatt (selvfølgelig var det opptatt). Så der stod jeg, midt i gangen, og hele møtet (fylt med dressjakker) snudde seg og så på døra som gikk opp i verdens sakteste saktefilm, og der stod jeg og ble rød og BEKLAGER! Åpnet visst feil dør, jeg! HE HE og den ene dressjakka bare: «Ja! Det var jo diskré….» og det var ikke diskré i det hele tatt, for de automatiske døråpnerne? De klikker høyt før dørene drar seg opp med en durelyd fra helvete og bruker ca 17 minutter på å åpne seg helt og lukke seg igjen igjen, det kjentes iallfall sånn ut, der jeg stod med adgangskortet i hånda og skjegget i postkassa og helt rød i ansiktet, og jeg var kjapp med å sprette ut til siden og vekk fra døråpningen sånn at de ikke kunne se meg lenger, dressjakkene, mens vi alle sammen ventet i overkant tålmodig på at den jævla døra skulle lukke seg igjen, sånn at møtet jeg nettopp hadde avbrutt med adgangskortet mitt kunne fortsette. Herre. Gud.

Så nå kan det jo bare gå én vei!

Kapittel 1 i Adgangskortet hos Gjensidige kan dere lese ved å trykke her.

9 kommentarer

  1. HAHAHA! Åherregud, eg elskar det! ELSKAR DET! Og likar så godt at du fortel det, ahaha! Eg håpar på fleire historiar, for historiane sin del altså, ikkje din 😛 Hahaha!

    (Kva neglelakk brukar du? FIN farge!)

  2. HHAHAHAH! NÅ IGJEN ?! DÆVVER

  3. Camilla

    Hahahaha! Du må lage egen kategori på bloggen for alle flausene hos Gjesidige:P

  4. Hahaha! Jeg er så glad for at du deler med oss. For en arbeidsplass du har havnet oppi.

  5. Therese

    Hahahahaha, tidenes! Elsker innlevelsen i gjenfortellingen forresten 😀

  6. Hahahahahahahaha! Fantastisk!

  7. Hahahahaha!! Ser det for meg!! 😀

  8. Hoho, her har vi begynnelsen på en skikkelig saga! Sånt er fort gjort i nye situasjoner, da – det vil jo gå seg til!

    Synne
    http://www.etdrysskanel.com

  9. crydlaa

    Hahahaha! love it! digger hvordan du gjenforteller historien også! så det hele for meg! haha
    om det er noen trøst kunne det LETT vært meg også det der ass..
    håper på flere adgangskort historier, om det er lov å si 😛 haha

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *