Dette vil du ikke lese

Jeg krøller beina sammen opp under meg, legger sølveplet i fanget og logger på. Når jeg ruller nedover feeden på Facebook kjenner jeg hjertet ruller samme vei – nedover i brystet på meg. Internett har fått pest, og jeg føler meg smittet.

Feeden er full av lenker som nettavisene vil ha meg til å klikke på. «Du vil ikke tro hva som skjer…» «Dette hadde han ikke ventet!» Hva som skjer, og hva han ikke hadde ventet nekter jeg å finne ut av på trass. Jeg klikker ikke – nettopp fordi de virker så desperate etter klikket mitt, at jeg nekter å gi dem det og den gleden, og selv om jeg noen ganger blir nysgjerrig as fuck, står jeg i mot og tenker at jeg må oppdra journalistene til å forstå at metoden deres ikke fungerer. Den er bare sjukt irriterende.

Det heter «clickbaiting», det de gjør, og jeg blir. så. matt. Å rulle nedover Facebook-feeden er som å gå gjennom en trang gang i et fengsel som sett på film, hvor fangene henger i gitteret og strekker ut hendene mot deg for å ta tak i deg, og roper, og alle vil ha tak i deg, alle vil at du skal stoppe opp hos dem, men jeg fortsetter bare å gå, jeg holder meg for ørene og synger LALALA og går og stopper ikke hos noen, for jeg orker ikke. Jeg orker ikke! Jeg ble selv et «offer» for clickbaiting da jeg skrev denne kronikken i Fredrikstad Blad. Overskriften fikk både venner og familie til å sette morgenkaffen i halsen, de ante ikke at jeg «hadde det sånn da jeg var liten», men jeg HADDE jo ikke det!, sier jeg. Det var en tanke, én gang, og noe jeg brukte i kronikken for å understreke hvilket kroppsfiksert samfunn vi lever i, for å få frem poenget mitt, den tankegangen har ikke spilt noen rolle i barndommen min i det hele tatt. Men dét ble overskriften, fordi den ryster mest og rystende saker er lik mer klikk. Jeg skjønner jo det, og dette eksempelet var ikke blant de verste – de verste er de TV2 produserer, de som får «ikke-saker» til å virke HELT sensasjonelle. Som han fyren som så på et gammelt bilde at han faktisk gikk i klassen til ei jente på barneskolen, som i dag er hans kone, og saken var virkelig ingen verdens ting, men de blåste det opp i overskriften sin til å bli noe HELT uvirkelig.

tumblr_n0e0hkz3EC1r346bqo1_500

Følg @IkkeKlikk på Twitter, forresten. De oversetter de overskriftene avisene vil ha deg til å klikke på, slik at du ikke trenger å klikke på dem. Jeg elsker dem for dét, og jeg håper avisene snart ser på seg selv og innser at de fordummer sitt eget yrke.

Selv bloggere har lagt om til clickbait-overskrifter i det evige jaget på klikk fra deg og meg. For ikke så lenge siden leste jeg en overskrift som – kanskje ubevisst, men jeg oppfattet den som en bevisst skrevet overskrift – spilte på nazisme. Det handlet om en kleskolleksjon (ja, jeg klikket….. angrer enda), som jo vanligvis har bokstavene SS i seg – etterfulgt av et tall, som feks SS15, men her var tallet forsvunnet og overskriften var noe om at bloggeren hadde «falt ufrivillig pladask for SS». For å provosere seg frem til klikk? Jeg leste det iallfall sånn. Og jeg ble provosert i to omganger, først fordi vedkommende benyttet seg av en jævlig verdenshistorie for å få et forbanna klikk på en føkkings blogg om noe så overfladisk som KLÆR, og så provosert fordi jeg lot meg provosere – og ga vedkommende dette klikket.

large-2

Jeg klikker! Jeg savner den tiden da ingen visste hvordan Internett fungerte. Tiden før Facebook. Tiden før delinger og likes og klikk tok over verden. Tiden da bloggere bare la ut om alt og ingenting, og skrev overskrifter ut av det blå som ikke ga mening i det hele tatt, og med SKRIVEGLEDEN i fokus, lidenskapen og hjertet på et brennende tastatur, og ikke bare tenkte klikk og ti tomler opp og hva faen, og jeg blir svimmel og lurer på om folk flest ikke kan være så snill og slutte å klikke på «DU GJETTER ALDRI HVA SOM SKJER», sånn at vi kan vise dem – journalister og bloggere – en gang for alle at de idiotiske overskriftene deres ikke fungerer. De fungerer ikke! Ikke la de fungere! Gå tre skritt tilbake og driv ordentlig journalistikk i stedet, og finn tilbake til den bloggeren du en gang var som var god til å skrive og faktisk fortelle noe, noe annet enn at du ufrivillig forelsket deg i SS, nazi-Tyskland? Åh, nei, du mente KLÆR. Selvfølgelig. Så SKRIV det da! SS15 er noe helt annet enn SS, ta med de jævla tallene og mist heller et par klikk enn å bruke 2. verdensKRIG for å få dem!

Åhhh. Gi meg styrke til å en dag logge av Internett – for godt.

Nå skal jeg tilbake til oppgaven jeg skriver – om clickbaiting. I et forsøk på å ikke la følelsene styre teksten i en akademisk oppgave, tenkte jeg det var lurt å riste av meg irritasjonen min her i stedet.

Hører gjerne deres meninger om clickbaiting, og om dere faktisk klikker eller lar vær på trass dere óg!

About clickbaiting and bad journalism in 2015. Google Translate for English version.

27 kommentarer

  1. Jeg klikker ikke noe særlig, og nå skal jeg IKKE gjør det noe mer, altså. FRUSTRERENDE.

  2. Pernille

    Du skriver så bra! Klikker bevisst IKKE på sånne linker, selv om det er innmari vanskelig å la være noen ganger. Syns det blir for tåpelig, og jeg blir nesten flau når jeg ser bloggere skrive slike overskrifter.

    http://halcyonyouth.wordpress….

    1. I feel you! Vær så snill og kjeft på meg hvis jeg begynner sånn selv… Jeg tar meg selv i å tenke at jeg «må» for å henge med i verden, men jeg VIL ikke. Det er så forferdelig kleint!

  3. Ingvill

    Det der var virkelig noe å tenke over for min del! Jeg må bare fint innrømme at noen ganger klikker jeg innom kun av pur nysgjerrighet. Er så forferdelig nysgjerrig av natur, både på godt og ondt av og til. Noen ganger må jeg ta meg selv litt i nakkeskinnet, tror det er litt sånn som henger med fra å vokse opp i det minste bygdemiljøet ever. Og helst vil jeg ta helt avstand fra det!
    Uansett, tilbake til clickbaiting – skal virkelig begynne å tenke mer over det. Glemmer liksom at lille meg kan telle som ett klikk – henger fortsatt litt etter jeg – skjønner ikke helt at en kan se at folk har lest det og klikket her og der haha.
    Så takk for den påminnelsen! Veldig spennende at du skriver oppgave om det.

  4. andreagravningen.blogg.no

    Er såå enig! Lar ofte vær å klikke men faller også ofte for fristelsen av nysgjerrighet, men blir alltid skuff. Når det gjelder blogger som driver med det så lar jeg bestemt vær, for innholdet er som regel ræv uansett (om det er lov å si :P)

    1. Ja! ALLTID en skuffelse… Haha! Jeg lar vær selv, det var bare den ene med SS fordi den provoserte, resten lar jeg glir forbi, i verste fall slutter jeg å følge siden deres, jeg ORKER ikke se disse overskriftene hver gang jeg logger på Face!

  5. Overskrifta di på dette innlegget var litt clickbait? Men tenkjer jo at det var nøye planlagt 😛

    Eg er einig med deg, og som oftast klarar eg å la vere å trykkje, men nokre gonger blir eg for nysgjerrig.. Føler dei fleste overskriftane blir ein parodi på seg sjølv, det er så latterleg! (Litt som med alle artiklane som handlar om kjendiser og ikkje-viktige nyheitar, eg vil ikkje gje nettavisane klikk for det fordi det for søren ikkje er viktig journalistikk, men nokre gonger klarar eg ikkje stå imot..

    1. Ja, det var meninga, haha! Ja, jeg vet det – PARODI er ordet. Håper det bare er en midtlivskrise for journalistikken, og at den er over snart…

  6. Jeg elsker at du skriver om dette! Er noe jeg tenker over en del, så jeg pleier å unngå å klikke. Men nysjerrigheten tar fort over ett par ganger… Takker så mye for at du tipset om Twitterbrukeren 😀 Genialt.

  7. Ada Emilie

    Jeg nekter å klikke på sånne linker! Har faktisk blokkert en del sider på facebook sånn at de ikke kommer fram i feeden min 🙂
    Men når vanlige, norske nettaviser også har kastet seg på trenden blir det verre.. I enkelte tilfeller synes jeg journalistikken virkelig har tapt seg, og jeg regner med at ingen vil bli journalist for å skrive sånne «artikler»..

    1. Jeg tenker det samme! Journalistikk er jo så viktig, og journalister gjør en SÅ god jobb for samfunnet, jeg føler at hele yrket falmer når de selger sjela si til så enkle overskrifter og tullesaker. Åhh!

  8. Camilla

    Amen! Prøver å være trass og ikke klikke inn på linkene, men av og til tar nysgjerrigheten over, damnit! Var en annen blogger som skrev «Jeg skal slutte» som overskrift, og da klikket jo alle seg inn for de trodde vedkommende skulle slutte å blogge, for det hadde vært så trist, men så skulle vedkommende slutte med helt andre ting som å spise sukker f.eks…

  9. Det er en rigtig trist tendens, der er brudt frem – men desværre bliver den jo nok hængende, så længe at folk hopper på den. Men ja, det er sørgeligt at se, at journalister og bloggere ikke stoler på deres egen formåen og i stedet fokuserer på «likes» og «counts» og «followers» i stedet for indholdet i deres artikler/indlæg. De (vi) skriver vel ikke fordi det er en konkurrence om at nå først, være bedst og være mest kendt – men forhåbentlig fordi, at man har noget på hjertet eller en viden, man gerne vil dele med andre.

  10. Lar også vær å klikke på trass. Jeg skjønner ubetydelige «jalla»nettsider, men jeg skjønner ikke hvorfor (tilsynelatende) særiøse sider som tv2, bruker denne taktikken

  11. Ja! Det er så irriterende med clickbait-journalistikk, føler at de ser på lesere som pur produkter som gir de klikk og reklamepenger.

    Apropós reklame så skriver jeg en analysereoppgave om en Eurosko-reklame nå, og skjønner ikke helt hvor etikk i media ble av blant alle klikk og provoseringer. Prøver vel å få fram litt frustrasjon her selv – heller dét enn i den akademiske oppgaven 😛

    http://www.nrk.no/norge/eurosk

  12. Camilla /cdidriksen.femelle.no

    Åh! Er så sykt enig. Jeg klikker aldri på slike linker, og kommer heller ikke til å gjøre det. Ofte kommer det opp blogginnlegg på Facebook fra enkelte grupper, og mange av disse overskriftene er bare… Ja, jeg vet ikke hva jeg skal si egentlig. Det bare lyser tull og tøys og desperate forsøk på å få noen ekstra klikk. Av og til har det som har kommet opp vært så ille og usannsynlig at jeg ikke forstår hvordan en blogger tør å skrive en sånn overskrift. Haha.

    1. Haha, jeg vet det! Jeg føler at de sender seg selv ned i en sosial medieDØD ved å opptre sånn. Det gjør vondt å se på!

  13. Enigenigenig!!!

  14. Jeg har et gospelkor i hjernen som synger «PREEEAAACH!!» hver gang jeg leser innleggene dine

    1. Hahaha! Åh, jeg ser for meg koret ditt <3

  15. Du tar opp et bra tema! Jeg logger ut av Facebook resten av helgen i protest. Fra nå av skal jeg kun lese spennende ting.

    Og takk for at du gav meg litt historie i eksamensforbredelsespausen min – i nettopp historie!

    God helg :):)

    1. God Facebook-fri helg! <3 Det skal jeg gjøre en helg snart også – takk for inspirasjon!

  16. Jeg er veldig enig i det du skriver. Og som journaliststudent er jeg midt oppi dette selv. Skriver en sak for en nettside nå, og redaktøren vil ha flere overskrifter, og også en kort tekst til facebook. Vi lærer at overskriften skal være «litt på kanten», alt for å få mest klikk. Alt handler om klikk og overskrift. Jeg har opplevd flere ganger at overskriften min har blitt endret, fordi den ikke har vært «bra nok (for klikk)». Det er slik det har utviklet seg, dessverre.

  17. Kunne ikke sagt meg mer enig. Jeg skjønner hvorfor noen bloggere gjør det, og noen ganger er det greit. Men når halve Facebook-feeden er et eneste hav av dårlig journalistill blir jeg lei!

    Så forresten snapen din av russekortet ditt i dag. Vi hadde samme russenavn, haha. Hurra for Marie-er 🙂

    1. Hahaha! Fantastisk!

  18. Elizabeth

    Må bare dele dette diktet en slektning skrev for en tid tilbake, synes det var så fint, og kom til å tenke på det nå… 🙂

    Se på meg. Se så fin eg e.
    Se på meg. Se, eg får det te.
    Se så flott et liv, se så fine bilder
    Se på fylte glass, mine mange gilder

    Se ting eg har kjøpt, se på hus og heim
    Se på maten eg spise, for ein nydelig eim
    Se ein knirkefri hverdag, se på romantikk
    Se min perfekte fasade, å gi meg et klikk

    Et klikk som fortelle meg at du har sett
    Et klikk som eg håpte sko gjør meg mett
    Et klikk som bekrefte, et klikk som bedrar
    Et klikk, et blikk, e te slutt alt eg har

    Se på smile mitt, kommenter og del,
    Gi meg tommel opp, gjør meg hel
    Eg vil vinna, vil visa, vil at du ska se
    Eg har alt som eg tror du har, eg og får det te

    Et nett av mennesker, et hav av venner,
    Masse kontakter, men få eg kjenner
    Men så lenge du ser meg, så lenge du lige
    Så hørr eg ikkje ensomheten som stille skrige

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *