Don’t you let me go, let me go tonight

Processed with VSCOcam with c1 preset

Det er helt greit å være levende. Om kveldene rusler vi hjem fra middag i total mørke, og ser opp og forbi de sorte siluettene til palmene over oss, og videre opp på en himmel full av stjerner og stjernene skinner klarere enn noen gang fordi det ikke finnes lykter og lys og strøm rundt oss som får de til å falme i det urbane kaoset, og jeg må nesten gispe etter pusten og har ikke sett en klarere og vakrere stjernehimmel noen annen gang i hele mitt liv, annet enn på fjellet hjemme i Norge, der er den like slående vakker og jeg sender en tanke hjem til de der hjemme og smiler. Om morgenen kryper vi ut av bungalowen og drar oss ned på stranda for en frokost full av frukt og spanske gloser (vi prøver så godt vi kan, la cuenta por favor – si – gracias), og det karibiske hav og endeløse timer med turkise bølger og varme solstråler og jeg leser og leser og bader om hverandre, og når solen lager lange nok skygger av palmene som omringer oss, tusler vi tilbake til bungalowen og dusjer i jungelen og ligger i hengekøya og bare puster og ser opp på de små hvite bomullskyene som glir forbi mens sola forbereder sin siste og flotteste forestilling for dagen, og jeg fantaserer om hvordan det er å være en så høy palme som den som solen glitrer ned på meg gjennom, og hvor fint dét hadde vært, og så stopper jeg min egen tankerekke og rister på hodet og ler og går og skifter til middag igjen, og så gjør vi alt om igjen. Det er helt greit å være levende.

(Jeg var ca én måned for tidlig ute med å gratulere med frigjøring og veterandag i går, herregud, godt jeg har våkne lesere haha! Hjernen min ble tydeligvis med til Mexico den óg. Håper uansett dere hadde en fin markering av 9. april – da Tyskland angrep Norge og dro oss med inn i 2. verdenskrig. Vi må aldri glemme historien vår, og heltene som sloss og de som ga sitt liv for landet vårt, og selv om jeg surret med dagene så syns jeg takknemlighet og en klem til en veteran er på sin plass både 9. april og 8. mai og en hvilken som helst annen onsdag. Aldri mer 9. april og tusen takk for et fritt og fint Norge!)

I’m running out of battery – sorry – please Google Translate for English version 🙂

4 kommentarer

  1. Den bikinien er så KUL!
    Og det høyres rett og slett fantastisk ut. Tulum høyres ut som ein plass ein MÅ besøke!

  2. Camilla

    Åh, det høres deilig ut. Nyt ferien!

  3. Kjære Marie. Det er mange mnder siden jeg har vært inne på bloggen din nå, og sist jeg leste var det om psoriasis. Hvordan takler huden din det nå i sol og saltvann? Og du psykisk? Jeg har en blandingshud av atopisk eksem og psoriasis, og noen år fungerer sol og saltvann fra, men andre ganger blir jeg verre. Er dessverre født med eksem, men har aldri klart å slå meg til ro med at det er slik jeg er. Så psykisk nå som varmen kommer, sliter jeg veldig.. Er ikke gøy å vise mer hud når huden ikke ser «normal» ut. Hvordan overkomm(er) du frykten? Lykke til videre, vakre Marie. Klem

    1. Hei! Så koelig at du stakk innom igjen <3 Huden min har det helt fantastisk, den ELSKER sol og saltvann. Det lille jeg har igjen av flekker her og der blir bedre og/eller forsvinner 🙂 Jeg skjønner hva du mener, jeg slet også da jeg hadde mitt utbrudd. Det som gjorde at jeg kom over frykten da var rett og slett å skjerpe meg. Jeg tok tak i den tankespiralen som bare gikk nedover og nedover og nedover og var på vei til å psyke meg helt ut. Jeg bestemte meg for at nok er nok, dette er ikke meg, HUDEN er ikke meg. Det hjalp for meg å sette ting i perspektiv. Se på hvilket liv jeg kan leve, hva jeg kan gjøre, hva jeg får til, og hvor lite en flekkete hud faktisk har å si for alt det. HVA SÅ om huden ser ut som den gjør? Det er innsiden som teller – verdens viktigste klisjé, vær heller fornøyd med at du har to bein som virker, et hjerte som slår og armer som fungerer, og hvis huden er ditt flekkete – who cares! Det var ca sånn talen til meg selv var, og selv om huden min nå er flekkfri – så håper og tror jeg at den ville fungert igjen dersom jeg fikk et nytt utbrydd. Jeg ga faen den gang óg – jeg gikk i shorts og kjoler og viste frem den ødelagte huden min, og jeg hadde rett: ingen brydde seg! Det var kun i mitt eget hode, du ser det mye værre selv enn det faktisk er for de rundt deg. <3 Det er helt sant! Jeg vet ikke hvor mye til hjelp dette var, men det er iallfallsvaret på spørsmålet ditt. Jeg håper du finner en vei å takle huden din på nå som varmen er på vei, og at du får en fin vår og sommer! <3 Tusen takk for at du skrev! Stor klem fra en annen leopard

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *