Life is a beach and then you die

Processed with VSCOcam with c1 presetProcessed with VSCOcam with c1 presetProcessed with VSCOcam with c1 preset

Hey! Cancun calling! Vi kom frem i går kveld, etter en totimers flytur og en taxi. Taxien tok oss gjennom det som må ha vært hovedstrøket, fullt av lys og folk og latter og liv, men alt dét la vi bak oss, og adressen vi hadde gitt til sjåføren lå en evighet forbi, og vi kom etterhvert frem til et rom vi hadde bestilt via Airbnb, men som viste seg å være et slags hotell, sleipingene, og vi var sultne og spurte etter resturanter i nærheten – men det fantes ingen, sa resepsjonisten, og motet vårt gikk i gulvet samtidig. Ingen restauranter, ingen busser, ingen strender og taxi er altfor dyrt, ble vi fortalt, og hva i all verden er det her, tenkte vi, men vi fant en lokal kiosk/grill rett ved siden av vårt nye hjem, og fikk i oss en god burger, og i dag ser vi lysere på livet, for selv om vi bor et stykke unna hjertet av Cancun, er det ikke langt å gå til hovedveien hvor alle bussene går, og for 10 pesos kommer vi hvor som helst. Så vi smiler og livet smiler og vi har plukket opp motet vårt fra gulvet igjen!

I dag har vi bare funnet ut av området, ligget på stranda og lest og tatt en Corona i solskinnet, og spist deilig meksikansk ved havet (restauranten het La Destileria – anbefales sterkt!) og jeg er rød som en rose – brent på dag én… Det var så mye lettere å håndtere sola når jeg var på evig reise, nå møtes solstrålene og skinnet mitt så sjeldent at det blir helt krise banan så fort jeg tenker tanken på å gå ut døra. I kveld skal jeg ligge og rulle i aftersun, men først – middag!

Hey! Cancun calling! We arrived last night after a 2 hour long flight and a taxi ride. The taxi took us through the main area, filled with lights and people and laughter and life, but we put it all behind us and the address we gave the driver was way pass all this, and we arrived at last – to the room we had booked through Airbnd, but it wasn’t a room – it was a hotel kind of place, those sneaky bastards, and we were hungry and asked the receptionist for a restaurant, but there was none, he said, and our courages fell to the floor together. No restaurants, no buses, no beaches and the taxi too expensive, they said, and what the hell is this place, we thought, but we found a local kiosk/grill next to our place, and we had a delicious burger and today we’re more positive  ’cause even though we live outside of the heart of Cancun, it’s not a long walk till the mainstreet where all the buses are and for 10 pesos we can get wherever we would like. So we’re smiling and life’s smiling and we’ve got the courage and the faith again. Today we’ve just discovered the area and been to the beach, reading and enjoying life, drinking Corona and had a wonderful lunch by the ocean at La Destileria (highly recommended!), and I am red as a rose, sunburned already…. My body is not used to the strong sun anymore, and I keep forgetting about that! So tonight it’s a bath in aftersun. But first – dinner!

4 kommentarer

  1. Det så herlig ut! Fint at ting ordnet seg etter hvert ❤️

  2. Mexico høres kjempespennede ut! Så kjipt og ikke få den beligenheten man ønsker seg, men godt dere fant frem alikevel.
    Ha en flott påske på andre siden av den lille jordkloden vår 🙂
    Klem, Ann-Kristin

  3. Røde norske kropper på ferie, er dessverre et velkjent fenomen.. Appropo kropp; din ser fenomenalt bra ut i den fine bikinien 🙂 Jeg husker du irriterte deg over at kroppshysteriet påvirket deg da du var på verdensreise, så jeg tenkte at et kompliment ikke ville skade (kanskje det er effekten av 21 min body?) 🙂

    Det er virkelig veldig fint for alle oss reiseglade sjeler som sitter igjen hjemme å få lese om eventyrene dine, altså! Selv om vi (jeg) kanskje er litt stille, gleder vi oss til hvert eneste innlegg! 😀

  4. Ser nydelig ut! Mexico må være utrolig spennende. Og så mye god mat det må være! 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *