We even took the rape bus

atalatal1atal2atal3atal4atal5atal6atal7atal8atal9atal11atal12atal13atal14atal15atal16atal17atal18atal19atal20atal21atal22atal23atal24

En stor del av grunnen til at jeg elsket hvert skritt jeg tok i Cape Town var Athalia. Jeg møtte henne ute den første kvelden hos min tredje host i byen, Zuki, da han tok meg med for å møte kameraten sin, som også hadde to couchsurfere på sin sofa; Thali og hennes daværende kjæreste. Hun var stort sett alene på dagtid fordi kjæresten jobbet, og jeg var jo bare meg, så vi avtalte å møtes dagen etter den første kvelden, uten telefoner, uten kontakt i mellomtiden, så vi måtte jo bare stole blindt på at den andre møtte opp. Vi møtte opp begge to, og fra den dagen var vi ute på eventyr nesten hver dag, noen ganger bare oss, andre ganger sammen med hele gjengen, for vi ble en gjeng, vi ble det, med meg og min host, hun og kjæresten og deres host, og en grafisk designer – tysk, akkurat som Thali og kjæresten – som bodde i Cape Town og var en kamerat av hostene våre, og han bor der enda, og ei halvt tysk og halvt sør-afrikansk jente vi møtte via via. Det ble min nye vennegjeng i mitt nye liv i livet, og vi hadde det så bra, og Thali og jeg lå mye på strendene og spiste biltong og avakado, eller så gikk vi bare på måfå og utforsket byen, og vi tok «voldtektsbussen» sammen og navigerte oss rundt i Bo Kaap, Longstreet, hvor enn vi skulle, og jeg røyket mentholrøyk, enda jeg ikke røyker, det ble bare en del av livet mitt der nede, vi satt i vinduskarmen og røykte og snakket mens de andre gjorde sitt, og vi fikk tilfeldige afrikanere vi møtte på vår vei til å telle til tre med hendene sine – SE VIDEO HER, og vi lo, og vi lo så vi gråt da jeg skulle forklare henne bivirkningene av å ta de malariapillene jeg gikk på da, de kunne gi soppinfeksjoner, sto det skrevet på norsk, og jeg lette og lette men fant ikke det engelske ordet, så jeg forklarte henne at «you can get øøøh mushroom down there» og hun kunne heller ikke det engelske ordet, men hun skjønte hva jeg mente, og vi lo så vi skrek av å kunne få mushroom i tissen, og jeg savner det sør-afrikanske livet mitt enda.

Thali is one of the reasons why I loved every step I took in Cape Town. I met her the first night I went out with my host, and we planned to meet the day after to hang – ’cause she was alone in daytime, and I was alone, and we didn’t have any contact at all, no phones, no Facebook, so we just had to trust eachother to actually meet up where we had planned, and we both did, and after that day we hang out almost everyday, exploring Cape Town, enjoying life. Sometimes just the two of us, sometimes with the whole gang we became, with our couchsurfing hosts and their friends, and I felt I was establishing a whole new life down there, and I loved it. We went to the beach, to Bo Kaap, to Camps Bay, to Table View, we sat in the window and had a smoke together, even though I don’t smoke, it just became a part of my life in CT, and I had such a good time during my stay there, and Thali was one of the reasons. That’s the best part of travellning alone, right? Creating new friendship you wouldn’t have done if you where travelling with someone. 

7 kommentarer

  1. Kan vi reise tilbake i tid slik at du kan oppleve dette på nytt, også kan jeg være med? Åh, som kroppen klør etter å oppleve

  2. Det finnes alltid så utrolig flotte bilder her ❤️‍

  3. Wow! Bildene er fantastiske, men historiene dine – ordene dine – er enda bedre! Jeg er sikker på at du kunne skrevet en bok om livet ditt, jeg hadde i hvert fall vært interessert! Ha en super helg videre søte, takk for at du deler historier og bilder som dette <3

    http://www.thestylishcupcake.com

  4. Åh blir helt varm om hjertet når du skriver om Sør-Afrika – mer mer! Fine fine landet sitt det. Nydelige bilder også.

  5. June / juneiversen.com

    Jeg elsker dette innlegget! Jeg rakk ikke å kommentere det i går da jeg leste det, for jeg ble så gira og måtte vise det til venninna mi og plutselig så dukket det opp en liten plan om å reise rundt i verden sammen igjen! Iiiih!

  6. Synnøve

    Åh. Det bildet hvor du går i gaten og tar strikken ut av håret ga meg en helt spesiell følelse. Det minnet meg om halvåret mitt i Latin-Amerika. Når man er på vei mot byen og man ennå ikke vet hva dagen vil bringe, og alt er spennende fordi man er på den andre siden av jorden, og alt er så annerledes, og man bobler på innsiden fordi man har det så bra. (Og så var fargen på huset til høyre helt nydelig, yndlingsfargen min).

  7. Travelfemme.com

    Så himla fint! Skjønner at jeg må sette kursen mot Cape Town så snart som mulig 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *