Everything has a story

Å skrive dagbok for hånd er et av de helligste ritualene jeg har når jeg er ute og reiser. Jeg har fylt ut to allerede, og har startet på min tredje, og her kommer et lite utdrag fra en av dem:

tingssss

I sikkerhetskontrollen i dag tok de fra meg det kjære ammo-smykket mitt. Et billigsmykke fra Gina Tricot, en lang lenke i sølv med en liksom-patron på som nådde meg ned til mellomgulvet, og jeg var så glad i det, og brukte det mye, men så ble jeg sittende og tenke på hvor lite det egentlig betydde, det smykket, rent fysisk. Et smykke fra eller til, hva så, ting betyr liksom ikke noe for meg lenger. Jo færre ting jeg eier og har, jo gladere blir jeg og jeg føler en slags lettelse å se ting gå, og det mener jeg fra hjertet, men så gled tankene mine over på historien til dette smykket som de tok fra meg i sikkerhetskontrollen i stedet, og hvor mye den betyr for meg, og hvor mye de minnene er verdt.

Det var dette smykket jeg hadde på meg rundt halsen i møte med mentaltrener Tommy Fjeldheim for et års tid siden. Og han kommenterte det, det var noe av det første han kommenterte – smykket mitt, han ville vite hvorfor jeg hadde valgt akkurat det, hva det smykket betydde for meg, like før han satt i gang den tøffeste mentale prosessen jeg noen gang har erfart. Hver gang jeg tittet ned på dette smykket i ettertid tenkte jeg tilbake på den opplevelsen, og på han og på de styrkene og svakhetene han fant i meg, og alt jeg lærte i løpet av den samtalen, og nå har smykkets historie fått påskrevet sitt siste kapittel – i sikkerhetskontrollen på Gardermoen i Oslo, og jeg ser det aldri igjen.

tingintgi

Tenk på hvor uendelig mange historier det finnes her i verden, og hvor mange små gjenstander som fungerer som disse historienes bærere, som små fysiske portvoktere som vokter historiene våre og så snart vi ser på disse gjenstandene spiller hodet vårt automatisk av disse minnene, tankene og vi husker den gang da, og vi smiler og det er de historiene som ligger bak det rent fysiske som gir disse gjenstandene betydning, selv om de i seg selv er ubetydelige. Så jeg bestemte meg for å skrive historien ned. For uten ammo-smykket mitt vet jeg ikke hvor ofte jeg får den påminnelsen om den dagen jeg møtte en mentaltrener som satt i gang den tøffeste mentale prosessen jeg noen gang har erfart.

Hva er den mest betydningsfulle tingen du ser rundt deg akkurat nå?

Min er en diger hval-tann, men den er mer en gåte for meg enn en historie, for den tilhørte bestefaren til pappa, da han levde og var hvalfanger, og jeg kunne ønske den tanna ga meg tilgang til de minnene og opplevelsene han må ha hatt da han fanget denne hvalen, og tok ut tanna hans. Jeg mistenker forresten bestefaren til pappa for å ha skyld i hvorfor jeg er som jeg er, rastløs og fortapt i verden. Han har nemlig vært jorda rundt han óg, det dukker opp eldgamle ting fra blant annet India (en gammel gammel suvernir fra Taj Mahal) og Philippinene (en håndlaget pynteelefant) overalt når jeg roter gjennom gamle ting, og det er så spennende og jeg kunne ønske han også skrev reisedagbøker. Kanskje han gjorde det, i så fall håper jeg at jeg en dag finner dem.

Writing down my thoughts and experiences during my travel – by hand – is one of the most important rituals I’ve got when I’m out there. I’ve filled two books already, and started my third, and here’s one of the stories I’ve written in one of them:
Today they took away my necklace in the security check. A cheap necklace from a cheap store in Norway, a long silver chain with a fake cartridge in silver hanging down from it, and I loved it so much – used it all the time, but then I started thinking how little it actually meant to be – physically speaking. I’s just a cheap necklace, who cares if it’s gone. Objects like that has no meaning to me anymore, I do not need stuff and things, the less I own the happier I become, and that’s a fact written from the bottom of my heart. But then my thoughts started to walk down the memory lane of this necklace, thinking about the history behind it and how much that meant to me, how much these memories are worth to me. This was the necklace I wore when I met the mental couch Tommy Fjeldheim a year ago. He made a comment about it, actually that was the first think he said anything about – my ammunation necklace, he wanted to know why I had picked that out for the day, and what it meant to me, right before he started the toughest mental proccess to me that I’ve ever experienced. Every time I took a glance down at this necklace afterwards it made me think about him and our conversation, all the strenght and weaknesses he found in me, all the things I learned and picked up during our talk and now this necklace is gone and lost in the security check at Gardermoen Airport, OSL, and I’ll never see it again. Think about how many stories there are around in this world, and how many things like my necklace that carries them. They’re like tiny guards that keep our stories safe and as soon as we look at these tiny objects our brain presses play at the story it keeps, our memories hidden in a small thing and that gives the thing a huge meaning, even though it’s worthless in itself. So that’s why I decided to write this down, ’cause now my play button for this story is gone and I’m afraid I’ll forget it if I don’t. 

5 kommentarer

  1. Mitt mest betydningsfulle eiendel som ikke er verdt så mye i utgangspunktet, er mitt «Fuck cancer»-armbånd. Det kom i posten dagen etter min mor og stefar giftet seg (hadde vært forlovet siden 2011) og en uke før han døde av kreft. Har ikke tatt det av siden 4.des og kan ikke skjønne at jeg vil ta det av noen gang.

  2. Vakker tekst ❤️
    Den mest betydningsfulle tingen som jeg kan få øye på nå er ett bilde som representerer så mye glede.

  3. Har et stort kors smykke som jeg aldri bruker, men jeg fikk det etter at mormor døde, og synes det er så spennende å ta det frem og se på det, for det har liksom en historie som jeg ikke vet noen som helst ting om. Jeg vet bare at hun hadde det.

    En annen ting jeg og samboeren min har tatt vare på er en bamseleke som vi hadde til hunden vår som vi hadde i 3 måneder. Solgte henne da, men savner hennne så fælt. Bamsen lukter frem delws som henne haha ^^

  4. Camilla

    En av de mest betydningfulle tingene jeg har ved meg akkurat nå(på rommet mitt) er en håndlaget hanefigur i metall. Fikk den av naboen til bestevenninnen min og den minner meg om han og venninnen min, vårt vennskap og en fin periode:)

  5. Å, fint innlegg!
    Akkurat nå er det ringen jeg har på meg. Jeg fikk den etter at morfaren min gikk bort i november – den ble funnet i et gammelt smykkeskrin i huset hans, og han har trolig fått den i bytte for en jobb eller noe gammelt småtteri (han holdt på med antikviteter og restaurering), og den passer perfekt til meg. Blir glad av å se på den og tenke på morfar.

    Synne
    http://www.etdrysskanel.wordpress.com

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *