Speak up!

Hællæ! Åh, det er så koselig å være hjemme i Fredrikstad, døm prekær og prekær og kun’te ha spøtta på mæ’ om døm hadde vill’t engang. Dialekta «mi» (som jeg egentlig ikke kan kalle min, for gjennom år i multinorske Forsvaret og lange måneder i Oslo er den så godt som visket ut) er i vinden for tiden, fordi språkrådet raser mot NRK på grunn av latterliggjøring, og jeg bare ler og ler for selv om jeg aldri har «prekæ» så veldig selv, så har jeg jo hørt den hele livet, og den er jo ikke annet enn hysterisk morsom! Og jo mer de drar den frem, jo bredere blir gliset mitt, og «skammen» blir til stolthet for jeg er så fornøyd med røttene mine, selv om røttene vokser og blir til halvliTRÆR* og resten av landet ler seg ihjel. Jeg ler jeg óg. Herregud, det er så koselig å være hjemme igjen!

*halvlitere på Fredrikstadsk

Processed with VSCOcam with c1 presetProcessed with VSCOcam with c1 presetProcessed with VSCOcam with c1 presetProcessed with VSCOcam with c1 presetProcessed with VSCOcam with c1 presetProcessed with VSCOcam with c1 presetProcessed with VSCOcam with c1 presetProcessed with VSCOcam with c1 presetProcessed with VSCOcam with c1 preset


I dag dro jeg til Torvbyen, kjøpesenteret, for å finne koffert, for den galskapen av en mann jeg har ga meg altfor mange penger i gavekort til jul, sånn at jeg endelig kunne få meg en ordentlig koffert som ikke går i stykker etter en halv flyreise ut i Europa, og jeg har bestilt en SÅ FIN en! Gleder meg til å få den, og håper jeg gjør det før jeg skal færra te’ Mexico! (Dere aner ikke hvor mye jeg gleder meg til å endelig kunne synge den strofa og faktisk MENE det! Åh! Jeg skal til Mexico! Færra på tur te Mexico!) Jeg kom altså ikke hjem med noen koffert i dag, men med sko og litt klær og interiør i stedet. Typisk, når man egentlig bare skal ha én ting… Og i hagen drypper snøen fra taket og smelter og blir til vårstemning, og snøen lå og glitret i gresset og det går mot faktisk mot VÅR og sommer og hjertet mitt banker som aldri før. Livet er deilig! (Sjekk treet, forresten! Det nye treet, som har tatt over plassen til der det lille, døde kirsebærtreet mitt stod før det ble drept og tatt inn i husvarmen istedet!)

I morgen skal jeg på fest på Rygge, en militærfest jeg har grint meg til å få være med på, for jeg savner Rygge, og Rygge har blitt mitt nye gamle militære hjem igjen, nå som jeg hører til Heimevernet i Østfold og Vestfold i stedet for Telemark som jeg gjorde i fjor. Jeg gleder meg til å bli kjent med den nye, grønne familien min! Nå venter jeg på at Mitt Dansecrew skal begynne (heia Sophie Elise!), og så er det rundstykker til kvelds, familietradisjon hver eneste fredag siden før jeg var påtenkt. Det er så koselig!

Hva slags dialekt har dere? Og hvilken er din favoritt? Vær så snill og si at jeg har noen lesere fra Sogn og Fjordane, jeg e.l.s.k.e.r måten de snakker på der!

I’m back home at my parent’s for the weekend, and I love it. It’s so quiet here, and it’s so good to see my folks again. It’s a debate going on about our dialect these days, ’cause it’s really hilarious, and it makes me even more proud of it. The rest of Norway is making fun of it, and I’m laughing myself, but I tell you – I am proud. Haha! Tomorrow I’m off to a military party at my former Air Force base. I’m so excited to meet my «new» uniformed family, the one I belong to nine days a year when I’m in duty for the National Guard as a Public Affairs Officer.

1 kommentar

  1. Eg e’ fra Bergen, men eg snakkar egentlig ikkje sånn. Men kas rolle spillar det?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *