Polite

Bakgrunn: jeg sluttet i Forsvaret for å reise jorda rundt alene i seks måneder høsten 2012. Historiene og bildene jeg tok med meg fra mitt livs eventyr har jeg enda ikke satt et punktum for.  

På sidene under overskriften 28. september 2012 i dagboken jeg skrev når jeg var ute og reiste står det om Polite (bilde nummer to), rangeren som jobbet ved Kwantu Game Reserve og som skulle bli ett av de menneskene jeg møtte der ute i verden som jeg ALDRI kommer til å glemme. Han gjorde inntrykk på meg. Både med sin historie, og sin drøm om å reise til Victoria Falls og starte sin egen business der – han lovte å invitere meg – men sterkest av alt var personligheten hans, og måten han ledet sine frivillige på som graverte seg inn på baksiden av ribbeina mine.

Jeg sto ute i den sør-afrikanske villmarken med en hakke og slo løs å en helt sjuk gresstust som skulle fjernes, med jord hard som stein rundt seg – og det var så tungt og jeg ga opp der jeg stod, allerede lenge før jeg hadde prøvd. Det var Polite som hadde plassert meg der, og gitt meg gresstusten i oppdrag, og han fortalte meg at selv elefanter lot røttene til dette gresset stå igjen, fordi de satt så innmari hardt fast i jorda. «Oh, so I have to be even stronger than an Elephant, then?» spurte jeg oppgitt, mens jeg kastet frustrerte blikk på han og gresstusten om hverandre. Han sa «Yes«. Det var det han sa. Og så gikk han videre, snudde seg og la til «I believe in you.», og smilte, før han forsvant. Jeg så etter han lenge, før jeg stirret ned på gresstusten igjen.

Maks. ti minutter senere hadde armene mine fått gresstusten opp av jorden. Og uansett om det han sa om elefantene var sant eller ikke, så følte jeg meg sterkere enn en elefant der jeg stod. Takket være Polite.

kwakw4kw3 kw5kw2kw1 kw6kw7
kw12 kw8kw9kw10kw13kw11 kw14

Resten av den dagen jobbet vi hos de fire elefantjentene som hadde blitt reddet fra døden i nordligere strøk av Afrika. Vi gjorde i stand mat, ordnet sengene deres, fjernet bæsj og sørget for at friskt vann kunne renne gjennom stallen deres (den elven dere ser på bildene over er faktisk vann og bæsj, og det var bare fire av oss frivillige som faktisk orket å gjøre den dritten – bokstavenlig talt, haha). På grunn av klimaet i sør – som er kjøligere – lever de fire elefantene nå i delvis frihet, de sover inne i varmen om nettene for ikke å fryse ihjel, og slippes ut i det fri på dagtid. De er menneskevante, som gjorde at vi kom i nærkontakt. Jeg ble fortapt i de dype, kloke øynene deres, og elefanter er virkelig noe av det vakreste vi har her på jorda.

Background: I quit the Army to travel the world for 6 months September 2012. I’m still telling stories from that journey. This is another one of them, from my volunteering at Kwantu Game Reserve in South Africa. That’s where I met Polite – one of the people I met out there in the World, and whom I’ll never ever forget. He made such an impression on me. His story, his dream and his personality. Let me draw an example: we were working around the fences this day. I was put to dig up a huge piece of grass with roots, and the roots were really stuck to the ground – they seemed impossible to get lose. Polite told me that even the Elephants gave up on these roots, because they were so difficult to get. «Oh, so I have to be stronger than an Elephant, then?» I asked with a hint of sarcasm. «Yes». That was all he said before he turned around to walk away. Before he left he turned around again and said: «I believe in you». Then he smiled at me, and he was gone. I was left alone with this impossible task and a questionmark all over my face. 10 minutes later the grass was gone. I made it. And even if the thing about the Elephants was true or not – I felt stronger than one. Because of Polite. The rest of the day we spent with the four elephants that were rescued from the death further up North in Africa. They live in half freedom, because of the climate – cooler than they’re used to, they sleep inside and spend the daylight out in the Wilderness. They’re also used to humans so we could interact with them close up, that was such an experience. I got lost in their deep deep eyes filled of wisdom. Elephants are one of the most beautiful thing there is in this world.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *