DAD

Hei, pappa.

Jeg hadde egentlig tenkt å spare dette innlegget til farsdagen, men så tenkte jeg: nei. Hver dag er en farsdag, iallfall bak ribbeina mine der hjertet mitt slår og der hvor du bor. Du flyttet inn den dagen jeg kom til verden, og sikkert før det óg, og jo eldre jeg blir, jo større plass tar du der inne. Pappajente, alltid vært.  Jeg har hatt noen ord liggende og ulme lenge, og tenkt på at jeg måtte få de ned, og ut, så her kommer de, og kjenner jeg mamma rett kommer hun til å lese de for deg. For du kan ikke lenger lese dem selv. Og det er litt av kjernen i det jeg har på hjertet.

Da jeg var ute og løp for flere måneder siden hørte jeg på Hedegaard – Happy Home. I teksten synger han: What will I say when my kids ask me who my daddy was? Og det skulle ikke mer til, før tankene mine sprang og spant av gårde, raskere enn beina kunne bære meg der jeg løp.

Jeg skal innrømme at tankene mine også fikk et kappløp med tiden den helga i august da jeg helt ærlig trodde jeg kom til å miste deg. Jeg visste ikke om jeg hadde en pappa gjennom hele den helgen, og ord kan ikke beskrive den forferdelige følelsen jeg bar med meg på den altfor lange bussturen hjem for å se deg der du lå på sykehuset, koblet til en pustemaskin som sørget for at du fremdeles var med oss. Og du ER fortsatt med oss, uten en maskins hjelp, og for det er jeg lykkelig. Hundre prosent lykkelig, jeg orker ikke engang å reflektere over alternativet. Det fantes ikke et alternativ. Og det finnes fremdeles ikke. Det må aldri skje deg noe sånt igjen, det kan du hilse de to bokstavene dine og si. M og S har aldri eksistert i ditt alfabet, og de får ikke kreve sin plass heller, aldri igjen. Jeg er så glad for at du viser dem! Pappaen min er sterkere enn pappaen din.

Men etter det skjedde har frykten for at noe skal skje deg igjen ufrivillig bodd et sted langt inne i meg allikevel, og jeg trenger at du får vite hvem du er for meg, og hvem du alltid kommer til å være, selv lenge etter at du har forlatt denne verden. (Den billetten din har jeg forresten brent, så du må finne deg i å bli her for alltid, upsi, hehe) For M og S kommer ikke til å eksistere i den historien jeg skal fortelle mine barn og barnebarn heller. Når jeg tenker tilbake på barndommen, og på deg, ser jeg nemlig ikke rullestolen. Jeg ser ikke sykdom, bekymringer, og jeg ser ikke den urettferdigheten det er at du faktisk har en diagnose. For det ER urettferdig, det er så urettferdig at livet ditt ikke fikk bli som du selv drømte om, det er det, men det er ikke det jeg tenker på når jeg ser på deg. Jeg ser bare pappaen min. En mann som betyr, og alltid kommer til å bety mer enn noen annen mann i hele verden for meg. En mann med tålmodighet nok for et helt kontinent. En mann med den varmeste og morsomste humoren noen har beriket livet mitt med noen gang. Og den har jeg arvet, heldigvis for de rundt oss! (Skal hilse fra Dulmer, mamma) En mann som er stødig som et fjell, og snill som dagen er lang. En mann full av klokskap, og et geni i matematikk. Jeg kunne ønske jeg arvet din tålmodighet, for da hadde jeg kanskje holdt ut de lange leksjonene du hadde med oss i matte da vi var små, haha. Jeg ser en mann med talent, og selv om du ikke lenger får benyttet deg av det, vet jeg at du er full av det. Jeg ser tegninene dine, jeg ser fjellene du gikk i, og håndskriften din, og hvordan du aktivt deltok i de unge livene våre så langt det bare gikk. Du ba sykdommen pent vente, for du hadde en familie å ta deg av. Og jeg ser smilet ditt, og øynene dine som alle forteller meg at jeg har arvet.
Det er dét jeg skal si når noen spør meg hvem pappaen min er, og selv om sykdommen naturlig nok har preget hele familien og livene våre helt siden den snek seg inn for så altfor mange år siden, kommer den ikke til å få plass i mitt alfabet heller. For du har kanskje MS, men du ER ikke. Du er pappa, min pappa, og en mann som jeg elsker og beundrer.

Translation: Love can’t be translated, but you can always try Google Translate 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *