Så ble jeg en slave av pensum jeg også. Det fine med å bo med ei som allerede har tatt en bachelor, er at hun kan gi meg medfølende blikk og berolige meg med at jeg definitivt ikke er alene om å ha det sånn jeg har det. Skippertak, bare én måned inn i studentlivet! Jeg leser og leser og leser, og jeg gjør ikke noe annet enn å lese. Jeg var jo så inne i det! Jeg hadde akkurat funnet ut av det, og kommet inn i en behagelig rytme i sjongleringen av jobb og studier, men så dro militæret meg rett ut av det igjen. Korthuset jeg hadde bygget på siden skolestart bare KOLLAPSET foran øynene mine, jeg hadde med meg bøkene mine og mente virkelig at jeg skulle lese om kveldene under hele øvelsen, men det gikk jo ikke med den «krigen» som var, og alt vi hadde å gjøre. Så nå henger jeg etter i alle fag. Men jeg ER flink pike, jeg er det, og jeg leser meg sakte men sikkert opp igjen. Å gi opp er iallfall ikke et alternativ, så det er bare å bite.

Hvordan går det med dere, medstudenter? 

(All denne lesingen er forresten supereffektiv på innredningen av rommet mitt, nå er den ene bildeveggen min ferdig og jeg har fått både teppe på gulvet og nattbord ved sengen! Jeg må snart lese meg til IKEA også, så jeg får på plass et skrivebord og en liten kommode. Lenge leve pensum!)

I’m spending my days reading. All I do is read. The military training last week made me miss out on several classes, so I’m a bit behind on the curriculum. But I’m doing my best to get back on track, to give up is not an alternative.