AFTER THE RAIN


ph_priv

Det var rart å sette føttene mine på universitetsplassen igjen, selv om det ikke er mer enn to dager siden jeg stod der sist, på fredagen. Ingenting var forandret, men alt føltes anderledes. Det er så rart at en sinnstemning kan fargelegge så mye av virkeligheten, og i så sterke farger, og blikket føles mye mer sløret nå enn det var for de to dagene siden, da jeg stod der sist.

For det var der jeg stod da beskjedene kom som sorte perler på en raknende snor.

Kjæreste pappaen min, og mamma sa det var alvorlig, at jeg burde komme hjem, og tankene raste og tok verden min med seg, jeg strevde med å holde demningen på plass så tårene ikke skulle fosse ut i offentligheten, og jeg ville bare hjem med et knips, som på film. Jeg var. så. redd.
Vanligvis er jeg storfornøyd med kollektivtilbudet her i Oslo, men da var det de lengste 3 minuttene i hele mitt liv. Og jeg talte virkelig sekundene, for hvert av dem teller i situasjoner som dét. Det endte med at jeg hoppet av trikken etter bare noen stopp, og løp de siste kilometerne ned til Oslo S, og rakk bussen med et skrik og veien hjem til Fredrikstad har aldri vært lenger.

Flotteste pappaen min, der lå han. Verdens beste, det var så vidt jeg enset pustemaskina, jeg så bare pappa og det var kjærligheten min til han som gjorde blind. Og mamma er en lederstjerne som fortjener en plass høyere enn himmelen, jeg finner ikke ord nok til å beskrive hvor mye hun gjør, og hvor mye hun betyr for meg, for oss, og egentlig for hele verden – de bare vet ikke om det, for de har ikke møtt henne enda, og for dét føler jeg med dem. Hun er et foregangsmenneske, en utrolig inspirasjon og jeg elsker dem så høyt, begge to, er det rart jeg var redd.

Nå går det heldigvis bedre og stabilt, og det skal bli bra igjen, iallfall så bra det går med en sykdom som MS som har kommet så langt. For pappen min er sterkere enn pappaen din.

Takk, takk og tusen takk for tankene dere har sendt via kommentarfeltet! Det varmer, og det trøster og dere er så himla gode!

Ps. Jeg vet flere av dere har MS i familien, vil bare forsikre meg om at dere vet at den kommer i så mange varianter! Pappa sin er progressiv, og han har vært syk lenge lenge, så lenge at sykdommen hadde kommet for langt når medisinene endelig begynte å komme på markedet. Nå finnes det så mye som kan bremse det meste, men for pappas del er det vanskelig å snu. Og det var ikke MS’en som la han inn på intensiven, det var lungene som var slitne.

___________
A little bit more about a weekend to forget. Google translate it.

35 kommentarer

  1. Så vondt å lese. Det er så ubeskrivelig hardt når noen i familien blir syk. Redselen er forferdelig.

    Det var godt å lese at det går bedre. God bedring fremover.
    Varme tanker.

  2. God bedring til din far og lykke til med skolestart for deg. håper det går stille for seg og at faren din blir bedre 🙂 <3

  3. Tenker på deg! Godt å lese at det går bedre

  4. <3

  5. Godt at det går bedre nå, sender varme tanker til deg og familien din!

  6. Therese

    Åherregud, så satt jeg med hjertet i halsen! Så bra at det blir bedre, kan ikke tenke meg hvordan dere har hatt det i helgen. God bedring til pappaen din, og lykke til med studiestart til deg! Hjerte.

  7. <3

  8. Annemarie

    <3

  9. Sender varme tanker og masse kjærlighet. God bedring til pappaen din <3

  10. Ann-Karin

    God bedring <3

  11. Mariann

    <3 til både deg og familien!

  12. Tenker på deg og familien! Masse god bedring til din fine pappa.

  13. Du er så vanvittig god, Marie! Selv når du selv har det tøft, tenker du på alle andre (f.eks med tanke på opplysninger om sykdommen til andre pårørende). Beviser nok en gang at du har et hjerte av gull!! Jeg heier så masse på deg, og på superpappa! Godt å høre at det har stabilisert seg for ham 🙂

  14. Masse god bedring til pappaen din! Sender mine gode tanker til deg og familien<3

  15. åh, nå ble jeg redd med deg! Så fint du skriver om mammaen din, og masse god bedring til pappaen!

  16. Solfrid

    <3
    Godt å høyre det går betre, god betring til superpappa!
    Fekk klump i halsen av korleis du skriv om mor og far din, så fint og sterkt å lese. <3

  17. superKrish

    tarm!

  18. Sitter med tårer i øynene her… Og jeg gråter som regel ikke, så det sier noe! Håper det går bedre, jeg heier på dere begge 🙂

  19. Vond lesing, dette her. Dere er en utrolig sterk familie! Heier på dere veien videre med mange gode tanker.
    Du har et hjerte av gull, du <3

  20. Stå på! Ikke minst til superpappa, men også til deg supermarie. Håper det ordner seg <3

  21. Utrolig tøft dette derfor er det så viktig at man har en supermamma som støtter opp for familien i en vanskelig hverdag.

  22. Åh, så godt å høre at det gikk bra! Vet akkurat hvordan det føles å se noen nære bare ligge i sykesenga. Sender deg en stor klem (lover å gi deg en offline om jeg ser deg tusle rundt på Blindern!) <3 <3 <3

  23. <3

  24. Bra å høre at det går bedre! Heia superpappa og superfamilien! <3

  25. Det var så mye som traff meg her, det var nesten som om du hadde skrevet med meg. Akkurat det samme skjedde med meg, bortsett fra at det var et universitet i utlandet jeg akkurat hadde begynt på, det var en flytur som var lang, og det var kreft og ikke MS pappa hadde blitt sykere av. Med oss gikk det ikke så bra, men det er så godt å høre at det går bedre for andre! Det er så fint når noen andre klarer å beskrive noe du ikke helt har klart å sette ord på selv 🙂

    Marie svarer: Så lei for at det ikke gikk bra <3 Varme tanker og stor klem!

  26. Så utrolig godt å høre at det går bedre nå. <3

  27. Jeg sender alle gode ønsker og varme tanker til faren din og familien deres!

  28. Fint å høre at det går bedre <3 klemmer

  29. Stor klem <3

  30. Sender alle tanker til deg!!

  31. Uff, dette var vondt å lese! Håper lungene til pappaen din blir bedre! Sender gode tanker og mange internettklemmer til deg!

  32. Håper alt står mye bedre til med pappan din nå. Dette var ikke gøy å lese :/
    <3<3<3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *