COMMITING A HEART CRIME

Hun åpnet øynene og gjennom tåken kunne hun skimte ham over henne. I neste øyeblikk forsvant hun igjen og verden gikk i sort.

Hun åpnet øynene. Tåken hadde lettet. Alt var som det skulle være, allikevel var det noe som ikke var som det skulle. Det var øynene hennes. De var vidåpne og lukket på en gang, samtidig, for en surrealistisk tilstand å befinne seg i. For en behagelig surrealisme.
Hun stod opp, grep håndkleet, løp ned til sjøen og lot det friske morgenvannet omfavne henne. Bevisstheten hennes svevde fraværende, underbevisstheten jobbet på spreng for å få henne ned på jorda igjen. Iskaldt bad, klare tanker, stillhet. Alt prellet av som regndråper mot en paraply. Og så kom han. Han smalt paraplyen sammen, kastet henne ned i bakken og åpnet øynene hennes.

Sannheten burde ha skyllet inn over henne, knekke henne, gjøre henne opprørt og såre henne dypt. For den kom til å såre andre.
Hun smakte på den sannheten, men det kom aldri noen usmak. Bare latter.
Hun bare lo.

Og så ble det stille. Hun steg inn i en illusjon hvor tårene føltes kunstige og skyldfølelsen kun var overfladisk. Delvis fordi hun ikke kunne klandres, delvis fordi en illusjon hadde tatt hver bit av henne. Hun rettferdiggjorde alt sammen igjen og igjen og fikk rettferdigheten bekreftet av de hun fortvilt ønsket det fra.

Sannheten er at hun hadde begått ugjerningen lenge før hun egentlig hadde gjort det.

about love and other stuff, use google translate for translation. love can’t be translated.

5 kommentarer

  1. Ingvild

    Så bra skrevet! Dypt..

  2. Nydelig.

  3. Åååh, så vakkert skrevet og nydelig bilde!

  4. Du er så flink til å skrive!

  5. Du skriver veldig fint, og tar veldig fine bilder 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *