FINDING SELF

Jeg finner meg selv forvirret over at jeg ikke lenger må storme ned til togstasjonen når klokken nærmer seg 16:02. Jeg finner meg selv stående ved oppvaskbenken og sjonglere med Zalo og oppvaskbørste, verken mamma eller oppvaskmaskinen kan redde meg nå. Jeg finner meg selv sittende på huk ved butikkhyllene og granske priser og produkter, plutselig har det en konsekvens, alt sammen, hvilket merke jeg velger og til hvilken pris. Jeg ser meg selv sitte tankefull på bussen og se ut av vinduet, ute av stand til å forstå at det som glir forbi meg utenfor glasset er mitt nye nabolag. Jeg finner meg selv gående gatelangs, med middag under den ene armen og en lollipop i den andre. Lollipopen representerer hvor voksen jeg føler meg, middagen hvor voksen jeg i praksis har blitt.

Dag tre i leiligheta. Sett bortifra at en av våre kjære naboer arrangerte full fest/høylytt krangel/ommøblering klokken fire i natt har det gått veldig bra frem til nå. TE og jeg er enige om at ingenting av det vi sier når vi er sultne betyr noe, og vaktmesteren på huset er verdens hyggeligste gamle mann.

I’m finding myself confused that I no longer have to run to the Central Station when the clock is getting closer to four in the afternon. I’m finding myself standing by the dishes juggling with soap and brush, neither my mom or the dishwasher can save me now. I’m finding myself sitting down by the shelves in the grocery store, comparing prices and products, suddenly it all have a consequence – if I choose the expensive one, or the cheap. I’m finding myself sitting thoughtful on the bus looking through the window, unable to understand the fact that everything outside the glass is my new neighbourhood. I’m finding myself walking in the street, with dinner under one arm and an ice cream in the other. The ice cream is representing how adult I feel, the dinner how adult I actually am.

They three in my new appartment. If you forget about the neighbour that arranged full party/loud fighting/extreme makeover 4 o’clock in the morning – everything has been very good so far. TE and I agree that none of the things we say when we’re hunrgy is true and the caretaker of the building is the sweetest old man.

5 kommentarer

  1. Camilla

    Kan tenke meg at ting har blitt snudd opp ned ja! Grugleder meg til den dagen jeg flytter hjemmefra, forhåpentligvis er det et par år til…:)

  2. Du skriver veldig fint!

    Håper du slipper at de har full fest/krangling/ommøblering så altfor ofte!

  3. Ingvild

    Lykke til videre me tilværelsen i oslo! Ser frem til flere inspirerende innlegg som du er så god på!<3

  4. Jeg ler litt når jeg tenker tilbake på den dagen jeg plutselig ikke lenger kunne lene meg på mamma og pappa. Jeg lover deg, det tar ikke mange dager/uker før den nye friheten blir helt nødvendig.

  5. Man sier så mye rart (og enkelte ganger ufint)når man ikke har spist på en stund og ikke kan tenke på annet.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *