(All posts from Morocco HERE)

Etter å ha ridd på kameler og sett på sola dykke ned i Sahara fra toppen av en sanddyne, red vi hjemover mot campen i stummende mørket, og kom frem til ferdigdekket bord og middag i det største teltet.

After riding the camels and seing the sun go down in Sahara desert from the top of a sand dune, we rode back to our camp in the dark and arrived just in time for dinner in the big tent.

Maten var så hinsides god, og salaten, og desserten – mandariner med kanel, det var en SYMFONI bak tennene mine der jeg satt! Dessverre ble jeg mett etter en stund, og de andre óg, og da dro guttene frem trommene sine og spilte kjærlighetssanger på arabisk for oss. Det var en helt utrolig atmosfære, midt i Sahara og alt. De prøvde å lære oss å spille også, og vi fikk til én melodi, jeg på Qraqeb (instrumentet av stål), og Laura på trommer og sangen droppa vi, og det tror jeg var like greit. For alles del. Det var utrolig gøy, og vi holdt på til nærmere midnatt! Da trakk vi oss tilbake mot teltet, fikk hjelp til å slepe madrassene ut og ramlet ned på putene våre, med Sahara som soverom og stjernehimmelen som teppe over oss. Det var så magisk, alt sammen, åh dere skulle vært der!

Utover i natten ble magien forstyrret av små sandstormer som pisket, og vi lå med tepper og skjerf over ansiktene våre for ikke å våkne med en munnfull sand, men de bittesmå kornene kom seg inn allikevel, jeg føler jeg hoster sandkorn den dag i dag. Og det blåste, og pisket og vi sov ikke stort den natten, noen av oss, og når vi våknet neste morgen kunne vi forstå hvorfor, for sengen vår så slik ut:

The food was amazing, the salad and the dessert – tangerines with cinnamon, it was a symphony behind my teeth where I sat! Unfortunately I got full after a while, and the others too, so then the boys got their drums and instruments and played some music for us, arabic lovesongs. It was such an incredable atmosphere, in the middle of Sahara and everything. They tried to lear us how to play as well, and I made one melody sound OK, me on the Qraqeb (the moroccan instrument of steel) and Laura on drums but we skipped the singing, and I think that was for the best – for all parts. We had such a fun time in the tent and we kept it going until almost midnight. Then we got back to our tent, got help to take our mattresses out and we fell down on our pillows with Sahara as our bedroom and the starry nightsky as a blanket above us. It was so magical, everything, oh you should’ve been there!

During the night the magic was disturbed by small sandstorms that whipped us and we laid there with our blankets and scarfs over our faces but still we felt the small korns get through the fabric and I feel that I’m couching sand even today haha. It was windy, whipping and we didn’t get much sleep, anyone of us, and when we woke up the next morning we could easily understand why, ’cause our bed looked like this:

Men til tross for det kommer dette til å være den ene natten jeg aldri i livet glemmer.

But even though it was hard to sleep, this will be that one night that I’ll never forget.

Etter frokost den morgenen var det bare å børste sand av ansiktene våre, og så var vi på vei tilbake mot Marrakech. Sjåføren vår, på nest siste bilde, ble over i ørkenen sammen med oss, og det var han som kjørte oss tilbake til byen igjen også. Sahara Experience het de som arrangerte og fikset alt for oss, og de anbefales på det varmeste. Og tro meg, i Sahara er det VARMT.

After breakfast the next day we shaked off some sand and then we were on the road again, on our way back to Marrakech. Our driver (in the second last pic) stayed in the desert with us that night, and he was the one driving us back again as well. Sahara Experience was the name of the agency that arranged everything for us, and I warmly recommend these people. And believe me – in Sahara it’s WARM.