Kjøttkverna er et konsept hvor dere kan skrive ut all frustrasjon, sinne og sorg over røde roser og hjerteknusere. Det er så deilig å sette ord på ting, og få det ut av systemet, bare… Gjør det, gjør det, gjennomfør det: blogg@supermarie.net. Vær gjerne anonym, hvis det er bedre. Husk at du ikke er alene, og hvis ting er VIRKELIG ille kan jeg sikkert være kjæresten din jeg. Hjerte. (Følgende tekst er ikke skrevet av meg, Marie.)
Dag 1.
I dag ble det slutt mellom oss – noe uventet for min del. Jeg vet jo forhold ikke er en dans på roser og vi har alltid skrytt oss imellom at vi har et sunt forhold og ikke er redde for å ta opp ting. Det gjorde jeg. Sa jeg følte vi skle fra hverandre. Han følte det samme. Og han hadde ikke følelsene lengre. Jeg som trodde vi bare var kommet til en oppoverbakke.
Alt jeg vil nå er å ligge på brystet hans. Holde rundt han. Bli holdt rundt. Kjenne varmen hans. Sende melding med ting som skjer og morsomme ting jeg kommer over. Jeg griner, syntes synd på meg selv og forstår ikke. Vil virkelig ikke innse. Skjønner ikke at jeg ikke skal til byen hans og leiligheten hans. Aldri mer ta bussen til han i spenning. Ikke skal trene sammen, vente på besøk, overraske med ferdig mat eller sende god-natt-melding. Den meldinga har jeg ikke send i mer enn 10 måneder – men det føles så ufattelig mye lengre ut. Det føles ut som alltid.
Å ikke sende melding er hardest akkurat nå. Derfor skriver jeg her. Vil si jeg er glad i han, og han vet jeg vil ha han. Vanen av å ha han, fortelle alt. Telle ned dager til vi skal ses igjen. Vil skrike høyt og lenge.
Angrer på at jeg tok det opp allerede. Det kunne ordna seg – for min del. Jeg har jo følelsene. Trodde bare vi hadde sklidd fra hverandre på grunn av avstanden. Følelsene er jo det viktigste. Jeg vet det er det riktige. Gå hvert til sitt. Ikke gjøre noe big deal ut av det. Fortelle det til de nærmeste. Være ærlig. Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg å sove med noen andre, flørte eller være intim. Jeg vet det er et lys i enden av tunnelen, men jeg ser det ikke nå. Ikke helt enda. Må få litt tid.
Forholdet var jo så bra. Sunt. Han var bra for meg og jeg var bra for han. Vi var bestevenner og kjærester. Og jeg sa nei til å være venner, for jeg vil komme over han. Jeg vil ikke ha en berg-og-dalbane av følelser – det holder fra før av. Sannheten er at jeg vil være vennen hans, vi hadde alt å snakke om og forsto hverandre.
Jeg må slutte å tro at det ordner seg og at vi blir de to samme igjen. Men ikke enda. Det er for tidlig.
Og nå vil jeg ikke sove alene.
Alt jeg vil ha er han.
– skrevet av anonym
__________
The ‘meat grinder’ is a concept where you can print out all you frustration, anger and grief over lost love and red roses. It’s insanely delicious to put bad expirences into words and get it out of your system, just… Do it, do it, implement it: blogg@supermarie.net. Feel free to be anonymous, if that’s better for ya’. Remember that you’re never alone, and if things are really really bad, let ME be your girlfriend. Love
We broke up today – kind of unexpected from my point of view. I know that relationships aren’t a dance on roses and we have always been so happy about our healthy relationship and that we aren’t afraid to bring things up and talk about it. That’s what I did. I said I felt that we were falling apart. He felt the same. And he didn’t have the feelings anymore. And I thought we were only in front of a uphill…
All I want is to lay on his chest. Hold him. Being held. Feel his heat. Send him a text about things that happen and funny things I see. I’m crying, feeling sorry for myself and I don’t get it. I don’t wanna realize. I don’t get that I’m not going to his town anymor, his appartment. Never again take the bus to him in excitement. No longer workout together, no more waiting for his visit, not surprise him with dinner anymore, nor send good-night-messages. I haven’t sent that message for more than 10 months, but it feels so much longer. It feels like forever.
Not to send a text is the hardest part right now. That’s why I’m writing to you. I wanna say I love him, and he knows I want him. The habit of having him, to tell him everything. Count the days till we meet again. I just wanna scream – loud and long.
I regret that I brought it up already. It could’ve been fixed – at least for me, I still have the feelings. I thought we just had fallen apart because of the distance. The feelings are the most important. I know they’re right. Leave eachother. Not making a big deal out of it. Tell our closest friends. Be honest. Right now I can’t think of sleeping with anyone else, flirt or to be intime. I know there’s light in the end of the tunnel, but I can’t see it right now. Not yet. I need time.
The relationship was so good. Healthy. He was good for me, and I was good for him. We were bestfriends and lovers. And I said no to stay friends, ’cause I wanna get over him. I don’t want the rollercoaster of feelings – it’s enough already. The truth is I wanna be his friend, we had all to talk about and we understood eachother.
I have to stop believing that everything will be alright, that we will get back together. But not yet. It’s too soon. And now I don’t wanna sleep alone. All I want is him.
-written by anonymous.
Mitt beste tips er å gi deg selv (og han) tid til å komme over hverandre. Når du begynner å få øynene opp for andre gutter, og de eneste følelsene for han er gode minner, er det ekstremt deilig å bli venner igjen. Må desverre skuffe deg litt. Følelsene forsvinner aldri helt. Har du først elsket noen forsvinner det ikke. Men det damper av, og blir heller en lett tåke enn en storm av gode følelser. Du blir vant til å være med han uten at dere holder rundt hverandre, og å se han flørte med andre jenter. Gøy er det ikke, men du er da for opptatt på å kysse på den nye prinsen din så deg gjør liksom ikke noe likevell. Men gi det god tid, (her er det snakk om alt fra måneder til år) for følelser kan fort blusse opp igjen. Men til slutt vil du ikke angre på at du fikk tilbake bestevennen din 😉
Hei, det virker som du er veldig lykkelig for tiden. Jeg vil stille deg et spørsmål, fordi jeg synes det virker som du er veldig jordnær og reflektert, og jeg håper du kan ha et slags svar eller råd til meg.
Jeg har møtt en gutt. Han er perfekt på alle måter, snill og god. Men utseendemessig er han ikke helt min match, og det overfladiske i meg klarer ikke legge fra seg tankene om at kanskje jeg ikke føler vi passer helt sammen, og jeg tenker mye på om andre synes han er kjekk. For eksempel venner av meg.
Men, skal jeg virkelig la utseende stå i veien for det som kan være det beste som noengang har hendt meg? Hvor mye har egentlig utseendet å si? Hva ville du gjort i en lignende situasjon?
Marie svarer: NEI, det skal du ikke. Utseendet har ingen verdens ting å si! Jeg skjønner at det kan plage deg, hvis du ikke er tiltrukket av han på den måten, men når alt annet klaffer – hvorfor ikke gi det en real sjanse? Tenk om han er ditt livs kjærlighet, og så lar du han gå for noe så dumt som at han ser litt anderledes ut enn det du hadde forestilt deg å falle for? Glem nå det, nyt perfektheten og tiden dere har sammen – gode mennesker har en tendens til å automatisk bli penere også, jo bedre du blir kjent med dem 🙂
oh my, akkurat som å lese om livet mitt atm. Utenom den delen om å ikke være venner..
Wow.. Er dette meg? Føles som jeg leser om mitt eget liv. Føles litt godt å vite flere der ute vet hvordan det føles..