«Forrige helg var jeg i Sahara», er en absurd setning som smaker stjerneskudd og regnbuer, og jeg har kastet den ut i tide og utide den siste uken.
«Gidder du sende meg smøret, Marie?»
«Forrige helg var jeg i Sahara»
«Det blir 59, da – kort eller kontant?»
«Forrige helg var jeg i Sahara»
Nesten sånn. Vi kjørte fra Agadir tidlig søndagsmorgen, og la ut på en lang, lang tur ut mot ørkenen. Da vi nærmet oss gikk asfalten over i grus, og det humpet så jeg trodde alle innvollene mine skulle stokkes om og bytte plass. Og det varte i flere timer, før vi endelig kom til dynene og der måtte sjåføren holde gassen inne for ikke å sette oss fast i all sanda, og da gikk humpingen over i elleville HOPP, hit og dit og skrekkblandet fryd.
Det første som møtte oss da vi nærmet oss selve kjernen av ørkenen, var luftspeiling. Jeg så «innsjøer» overalt, men det var jo ikke dét, det var bare sand. Prøvde å fange det med kameraet. Utrolig spesielt!
Og kamelene ruslet fritt rundt.
Det nærmet seg solnedgang da vi endelig kom frem til campen vi skulle bo på. Det var tre forskjellige camper der ute – en budsjettcamp med nomadetelt, denne her som var «midt på treet», og så fantes det en luksus.
Her KUNNE vi ha sovet, i «midt på treet»-campen, men vi valgte å ligge ute med sanda og stjernene i stedet. En gang i livet.
Vi hev fra oss koffertene ganske med én gang vi kom frem, og så var det opp på kameler og ut i sanddynene for å se på solnedgangen fra toppen av en.
ph_priv, Sahara, Morocco
Jeg tror dere forstår at ordene mine stopper her, og bildene rettferdiggjør ingenting. Sahara må oppleves, og kan ikke beskrives, men jeg må jo prøve: stillheten var øredøvende. Dynene så mektige, og det var hav av sand så langt øyet kunne se. Det var så vakkert! På et tidspunkt senket vi kameraene våre, og bare var der, vugget i takt med kamelenes bevegelser, så solen farge dynene rød, og jeg fortalte meg selv gang på gang hvor jeg var. Jeg er i Sahara, jeg er i Sahara, jeg er i Sahara.
Jeg har vært i Sahara.
Vi ble sittende på toppen av en sanddyne helt til solen til slutt dykket ned i sanda, og tok hjertet mitt med seg.
After Agadir we drived towards Sahara – a long long ride, and when we got closer the roads went from asphalt to gravel and the car bumped so much I was thinking all of my splanchnics were switching places. After a while the gravel turned into dunes and then the bumping was replaced with jumping, the driver had to keep the speed up to avoid that we got stuck and I almost believed I could fly out there haha. The first thing that met our eyes in the desert was the mirage. It looked like it was small lakes in front of us all the time – but it wasn’t, it was nothing but sand, such a funny thing! We reached the camp we were staying at just in time for sunset. We stayed at the «middle class camp», it was one budget, one in the middle and one luxury camp. In the pics you can see how our tent looked like, but we didn’t sleep in it – we slept outside, with the sand and the stars. More picture from that will come later. Oh, my, I can’t really find words enough to describe Sahara. Sahara must be lived – not written. But I’ll try anyway – the silence was overwhelming, it was sand and dunes as far as the eye could see and the sunset coloured the dunes red. At one point we all put our cameras down – just to be in there, in the moment. I kept telling myself where I was, I’m in Sahara, I’m in Sahara, I’m in Sahara. I have been in Sahara. That was a dream come true out there, one of the most magical experiences I’ve ever had.
Det bildet i farger av deg på kamelen er helt super! Åh, du er så fin. Og Sahara ser så fantastisk ut og jeg misunner deg så for å ha opplevd det. Skulle gjerne gjort det selv. Kanskje en gang, snart.
Hvis ikke disse bildene rettferdiggjør stedet…. Det er de aller fineste bildene jeg har sett på bloggen din noen gang.
Enig. Ord strekker ikke til. Varm sand i vakre bølger så langt øyet kan se. Du har virkelig tatt flotte bilder. Jeg nesten ER der- kryper inn i bildene og drømmer meg bort.
Nyyydelige bilder! Hvem er det som arrangerer slike turer? 🙂
Marie svarer: Tusen takk! Sahara Experience het de som arrangerte turen vår 🙂
Så utrolig kult! Og kjempevakre bilder 🙂
Herregud Marie, disse bildene er så fantastiske at jeg får helt vondt! Åh. Helt utrolig. Skjønner at du selv ikke synes bildene rettferdiggjør hvordan det egentlig var, men for meg så ser det der helt fantastisk ut! Sjukt bra bilde av kamelen som gliser også, haha 😀
Åh, så utrolig kult! Kjempefine bilder, det ser (og «høres») ut som en fantastisk opplevelse. Jeg har også ridd på kamel i Sinaiørkenen i Egypt, men tror Sahara er 100x bedre. *legge til nytt mål på bucketlist*
Fantastisk
Nydelige bilder, du fikk meg til å glemme å puste! You are living my dreams! Lenge drømt om en tur til sahara, helst en uke på kamelryggen (om skinka takler det..).
Ååå så utrolig vakkert! Har vært i Sahara og ridd på dromedar da jeg var rundt 7 år elns, husker fortsatt litt av det!
Å, nå ble jeg tatt tilbake til da jeg var i Sahara for 6 år siden. Vi red på en kamelfamile, og ettersom jeg var 11 år og yngste, fikk jeg en søt, liten kamel <3
Ååh, kjente at jeg lengtet tilbake til Sahara nå!!
Disse bildene er aldeles overveldende.
jeg blir så målløs over bildene dine Marie, de er så gode. Du er dyktig og jeg er ELENDIG misunnelig på reisene dine 🙂 Håper du koser deg i «BARTHELÅNA»
Marie svarer: Tusen takk! Det gjør jeg! Barthelåna er fantastisk 😀
De bildene her altså! Fantastiske. Sahara generelt er fantastisk, jeg dro også dit da jeg var i Marokko for noen år siden. Stjernehimmelen og soloppgangen fra Sahara er rett og slett det vakreste jeg har sett. Også dét lyset å ta bilder i!!
OMG, f.a.n.t.a.s.t.i.s.k.t
For noen fantastiske(!!!) bilder!
Så utrolig flotte bilder! Definitivt nok et sted jeg kunne tenkt meg å besøke 😀
Også må jeg slenge med en forsinket bursdagshilsen: Gratulerer så masse med dagen som var! 😀
For noen bilder! Herregud, det må ha vært fantastisk!
DET DER. Det der. Det vil jeg også. For noen bilder. For en opplevelse. Takk.