PICK ME UP

I dag våknet jeg, strakk meg som en katt, og tenkte «Å, hva skal jeg blogge om i daaaag…..».

Og så bare:


ph_priv, Sea King search and rescue, training with the Royal Norwegian Air Force

Å, ja. Da så.

Luftforsvaret, jeg har savnet deg! Redningshelikopteret, Sea King, hadde øvelse i dag, og da skal det ikke stå på MEG, iallfall, når et helikopter trenger noen å plukke opp fra en båt der ute i fjorden. Det var. så. gøy. Måtte det aldri skje igjen – for vanligvis rykker de jo ut når en virkelig er i krise, og en trenger å bli reddet, det står om liv eller død, og jeg er så takknemlig for at dette bare var en øvelse og for at jeg fikk oppleve det på denne måten, og ikke den andre. Tastaturet mitt har ikke bokstaver nok til å beskrive hvilken følelse jeg fikk da jeg så de komme borte i horisonten der, og iallfall ikke den jeg fikk da jeg stod på dekk og forstod at nå var det min tur til å stige til værs, redningsmannen sa det han óg, at jeg så så betenkt ut der jeg stod, og jeg vet akkurat hva han refererte til, for på et punkt stod jeg bare og måpte og lurte på hvorfor i all verden jeg skulle heises opp i en simpel line fra en båt, opp i et buldrende helikopter, midt ute på fjorden – helt frivillig. Men så ble jeg enig med meg selv om at det beste bare var å slutte og tenke, og la redningsmannen gjøre sitt, og før jeg rakk å blunke var jeg høyt over vann og så inne i et Sea King. De VET hva de gjør, disse mennene (og kvinnene), og jeg er så glad for at vi har mennesker som dét i samfunnet vårt, som vier livene sine til å gjøre det de kan for å redde andres liv, der de kan. For noen helter!

Så fort jeg var oppe, var det ut igjen, og det var egentlig det beste og det verste. Å bli heiset opp var én ting, å bli dyttet ut igjen fra helikopteret var en helt annen, og det var da hjertet mitt slo raskest. Det overdøvet både bråket fra propellen, og motoren, og alt. Men mannskapet ombord på helikopteret viste meg akkurat hvordan jeg skulle holde meg fast, og jeg gjorde som de sa, og plutselig stod jeg trygt der nede på båten igjen – like hel, og enda blidere enn da jeg fór opp. HerreGUD, for en opplevelse! Herregud, for en opplevelse. (Hvor ER ordene mine?) Herregud. FOR en opplevelse.

(Resten av dagen har gått nogenlunde som normalt, jeg var innom kontoret i Sagveien etter øvelsen med Sea King, og så dro jeg på visning, eller skulle dratt – den ble avlyst og det var så kjipt, for det var en leilighet vi brant sånn for! Bedre lykke neste gang, alt skjer for en grunn etc etc. Nå venter jeg på venninnen min, vi skal oppdatere hverandre over en øl eller to. (Herregud, for en opplevelse.))

Skrives plutselig!

Sea King, the search and rescue helicopter of the Royal Norwegian Air Force (my former workplace), had an exercise today – I and got to be in it! It was such an amazing experience, being picked up from a boat in the middle of the fjord, I hope it’ll never happen again. ‘Cause usually you’re in deep trouble if you have to be picked up like that – I’m so grateful and happy that I got to experience the «happy side» of this, and not the other one – with life and death, and you’re in panic and oh… No, these men really impressed me. I’m so glad that we have these kind of people in our community, people who are ready to go out and rescue you wherever and whenever. Oh, Air Force. I miss you so!

5 kommentarer

  1. Helt enig, 330 skvadron er et fantastisk team som er ute i all slags vær for og redde mennesker i nød. Heldig du er som ble heist opp i en Sea King.

  2. OMG woah så kult!

  3. Å, det der så jo bare sykt kult ut! Du er så heldig, som får være med på ting som det. Kos deg masse resten av kvelden 🙂

  4. Kjenner ar hjertet mitt begynner å banke forere bare av å se på bildene(som det egentlig gjør hver gang jeg ser flyvende maskiner, spessielt flyvende militære maskiner). OMG! du er så heldig, skulle gitt mye for å vært i dine sko. Tror jeg hadde vært helt i fra meg, i hvert fall mit indre. Så et F-16 som hadde laftflygning rett over hodet mitt i forleden dag. Uheldig vis sto jeg med en kunde som har hesten sin i trening hos meg så jeg kunne liksom ikke bare stå der å stirre. Men innvendig var jeg totalt smeltet, faktisk tror jeg at det meste var fordampet!

    Men jeg har et spørsmål til deg:
    Hadde en liten diskusjon med noen av gutta i klassen; Er RSP på boks eller pose?

    Marie svarer: Hm.. RSP….? 😛

  5. Shit, det er ganske kult, sånn egentlig, ja!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *